Kvinner og ADHD
ADHD hos jenter og kvinner blir ofte oversett, underkommunisert eller feildiagnostisert.
Mens ADHD ofte diagnostiseres i barndommen hos gutter, ser en ofte at mange kvinner ikke får en diagnose før i senere ungdoms- eller voksen alder. Symptomene på ADHD kan manifestere seg annerledes hos kvinner sammenlignet med menn, noe som fører til unike utfordringer og opplevelser.
Maskering
En grunn til underdiagnostiseringen av ADHD hos kvinner er at de ofte viser mer internaliserte symptomer, som kanskje ikke stemmer overens med stereotypiske oppfatninger av tilstanden. Kvinner er flinkere til å maskere symptomene. Mens gutter med ADHD kan vise hyperaktivitet og impulsivitet, kan jenter og kvinner, i større grad, oppleve mer subtile symptomer som uoppmerksomhet, uorganisering og problemer med tidsstyring. Disse egenskapene kan feilaktig tilskrives personlighetstrekk snarere enn en underliggende nevrobiologisk tilstand.
Gjennom hele livet kan kvinner med ADHD møte ulike utfordringer, kanskje spesielt i akademiske og profesjonelle miljøer. Vansker med fokus, organisering og tidsstyring kan påvirke akademiske resultater og videre karriere. I tillegg kan personer med ADHD slite i mellommenneskelige forhold, da de kan finne det utfordrende å opprettholde oppmerksomheten under samtaler eller å huske detaljer.
Udiagnostisert eller ubehandlet ADHD
Udiagnostisert eller ubehandlet ADHD hos kvinner kan også bidra til psykiske problemer som angst og depresjon, se figur 2.3.3.e. Den konstante kampen for å møte samfunnets forventninger uten riktig støtte kan føre til følelser av utilstrekkelighet og frustrasjon.
I ungdoms- og voksen alder kan hormonelle endringer, spesielt under pubertet, graviditet og overgangsalder, ytterligere forverre ADHD-symptomer. Forskning trekker frem begrepet «double whammy», som viser til noe som kan oppleves negativt på to måter når det oppstår samtidig, eksempelvis både ADHD-symptomer og hormonelle endringer. Samtidig kan det være nyttig å nevne at dette er individuelt, og for noen kan symptomene også bedres under graviditet. Utfordringene knyttet til å håndtere flere ansvarsområder som forelder, samtidig som man skal organisere hjem og arbeid, kan bli mer uttalt og understreker behovet for anerkjennelse og passende støtte.
Forståelsen av ADHD hos kvinner er et avgjørende skritt mot å sikre at enkeltpersoner får riktig og passende støtte.
Det er avgjørende for helsepersonell å være klar over de ulike måtene ADHD kan manifestere seg på hos kvinner, og også vurdere muligheten for ADHD hos individer som har atypiske symptomer. Forbedret bevissthet, utdanning og avstigmatisering av ADHD hos kvinner kan føre til tidligere diagnose og intervensjon, og til slutt forbedre livskvaliteten for de berørte.
Behandlingstilnærminger for personer med ADHD inkluderer ofte en kombinasjon av medisinering, terapi og livsstilsendringer. Medisiner som sentralstimulerende midler eller ikke-stimulerende midler kan bidra til å håndtere symptomer, mens terapi, spesielt kognitiv atferdsterapi (CBT), kan gi mestringsstrategier og støtte. Livsstilsendringer, som å ta i bruk organisatoriske verktøy og rutiner, kan også være fordelaktig.
Avslutningsvis er forståelsen av ADHD hos kvinner et avgjørende skritt mot å sikre at enkeltpersoner får riktig og passende støtte. Ved å gjenkjenne de unike aspektene av ADHD hos kvinner og ta tak i de tilhørende utfordringene kan vi styrke kvinner til å navigere i livet sitt på en bedre måte.
FHI (2016). ADHD i Norge: en statusrapport.
FHI (2023). Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge.
