Kilde: helsedirektoratet [23.02.2009 ]


Barn og unge blir vurdert raskere

 Stadig flere pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge får en avklaring av diagnosen i tidlig fase, viser en ny rapport som Sintef Helse har utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Rapporten viser at for pasienter som har vært minimum ett år i det psykiske helsevernet for barn og unge, har andelen pasienter uten diagnose falt fra 27 prosent i 2005 til 24 prosent i 2007. For pasienter henvist fire år tidligere har andelen uten diagnose gått ned fra 14 prosent til om lag seks prosent fra 2005 til 2007.

Tallene er basert på pasientdata fra Norsk Pasientregister, som er en avdeling i Helsedirektoratet.

Stiller diagnosen tidligere

– Analysene indikerer at diagnosen settes tidligere i behandlingsforløpet i 2007 enn i 2005, noe som kan bidra til at stadig flere barn og unge i det psykiske helsevernet får en god og riktig behandling, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Helsedirektoratet.

For pasienter henvist samme år er det derimot ikke en endring. Både i 2005 og i 2007 var andelen av nyhenviste pasienter uten diagnose på 53 prosent. Men ser en alle pasienter under ett, går den totale andelen uten diagnose ned.

Syv av ti diagnostisk vurdert

Andelen pasienter diagnostisk vurdert i det psykiske helsevernet for barn og unge økte fra 64 prosent i 2005 til 68 prosent i 2007, ifølge rapporten fra Sintef Helse.

– Utfordringen er at økningen synes å skyldes at flere barn og unge blir diagnostisert i kategorien «til undersøkelse» eller «observasjon», uten at denne kategorien gir informasjon om hvilke symptomer eller psykisk lidelse pasienten har, sier Major.

Rapporten mener et økt fokus på bruk av diagnoser i det psykiske helsevernet for barn og unge trolig har bidratt til at pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge diagnostiseres tidligere i behandlingsforløpet og at en større andel pasienter er diagnostisert i 2007 enn i 2005.

Regionale forskjeller

Rapporten viser til ulik praksis mellom helseregionene. Spesielt gjelder dette bruk av klassifisering som ikke gir noen nærmere forklaring på symptom eller psykisk lidelse, samt manglende diagnosesetting. Mens helseregion Nord har høy andel pasienter uten diagnose, benytter helseregion Midt-Norge seg i større grad av kategorien «til undersøkelse» eller «observasjon», koding som Helsedirektoratet ber tjenesten å være tilbakeholdne med å bruke.

Dette synliggjør behovet for lik registreringspraksis, blir det slått fast i rapporten. 1. januar 2008 ble veilederen om retningsliner for koding i psykisk helsevern for barn og unge tatt i bruk, og rapporten påpeker at det er viktig at den blir tatt i bruk i samtlige institusjoner i sektoren.

Fastlege og spesialister tenker likt

– Rapporten viser et tydelig samsvar mellom henvisningsgrunn fra fastlege, skole og barnehage i førstelinjetjenesten og hvilke diagnoser som settes i det psykiske helsevernet for barn og unge. Det er et gledelig funn, og kan tyde på at det er de riktige barna som henvises til spesialisthelsetjenesten, sier Major.

For AD/HD, som er den vanligste diagnosen blant barn og unge i det psykiske helsevernet, utgjør atferdsvansker og hyperaktivitet over 70 prosent av henvisningsgrunnene fra førstelinjen, og er de største årsakene til henvisning blant gutter og jenter i alle alderskategorier. I 2007 utgjorde pasientandelen med AD/HD-diagnose 17,2 prosent.

 Helsedirektoratet http://www.helsedirektoratet.no/psykisk/barn_og_unge_blir_vurdert_raskere_349354