Allerede som 15-åring kom han ut av skapet som homofil.

ADHD-diagnosen kunngjorde han fra talerstolen på Høyres landsmøte.

Ola Svenneby er åpen og direkte.

Rett på sak

Ola Svenneby synes politikken er et takknemlig sted å være med ADHD

Fotografert av:
Gorm Gaare
Skrevet av:
Lars-Ludvig Røed

- Ja, jeg er tydelig. Og kort.

- En grei egenskap i politikken?

- Ja, absolutt! En del politikere kompliserer for mye.

Noen kan nok tro at et liv som homofil med ADHD-diagnose kan være komplisert, ja, rett og slett en hemsko forå gjøre karrière. I så fall kan de ta en prat med Ola Svenneby. 26 år gammel kan han se tilbake på fire år som leder av Unge Høyre, og Hedmark har plassert ham som vararepresentant på Stortinget. Et politisk talent, sier man om sånt, så la oss i samme slengen legge til at Ola i 2017 vant Unge Høyres elitekurs (for ja, de har slikt der i gården).

Ola Svenneby foran en byste av Kåre Willoch
OLA SVENNEBY
•26 år, fra Våler i Hedmark.
•Leder i Unge Høyre siden 2020. Var
2. nestleder fra 2018 til 2020.
•Fra 2021 valgt inn som vararepresentant på Stortinget for Høyre i Hedmark valgdistrikt.
•I dag bosatt i Oslo. Samboer.
•Studier i juss og samfunnsøkonomi.

Lang vei til diagnose

Men la oss stoppe litt i 2017 –eller gjerne noen år tidligere. Altså i den tiden da Ola slett ikke hadde ADHD. Jo da, han hadde selvsagt ADHD, men ingen diagnose, ingen medisiner. Han klarte seg likevel fint, jamfør elitekurset. Og opplevde økende tillit i Unge Høyre. Så hvor kom diagnosen fra, eller rettere sagt tanken om en diagnose?

- Jeg var skoleflink, klarte meg på mange måter bra. Men jeg skjønte at noe var feil. Jeg hadde ingen disiplinert hverdag, det var problemer jeg ikke skjønte. I et møte i 2015 med en helsesøster nevnte hun i en bisetning dette med utredning. Men jeg droppet det. Så kom jeg på det etter hvert, og fem år senere, i 2020, gikk jeg selv til fastlegen. I 2021 fikk jeg papirene.

Ola Svenneby - et politisk talent.

Rolig

Da var Ola altså valgt til leder i Unge Høyre. Uten medisiner, uten faglig veiledning. Vi tar det like godt fra begynnelsen – og spør hvordan han var som barn. Kastet han ikke stoler, hang han ikke opp-ned i gardinene på skolen, altså slik ADHD-myten ofte lyder?

- Jeg var nok snarere litt rolig. Avmålt og usikker. Jeg gjorde det greit på skolen, skilte meg ikke ut. Ikke akkurat kul, snarere litt merkelig, litt off, men innafor. Jeg kjente jo til dette med «noen bokstaver», og vi hadde en stolkaster på skolen, men jeg tenkte ikke noe mer over det. Senere har jeg jo snakket med andre og forstått at min tilstand ikke var unik. Jeg hadde en indre uro, og det var en stor forskjell på min egen oppfatning av meg selv og hvordan jeg ble betraktet utenfra.

Årene gikk, og den unge Ola klarte seg altså fint. Vel å merke sett utenfra.

- Jeg syntes det var vanskelig å starte med ting, vanskelig å følge opp forpliktelser, det var mange følgefeil, jeg var nedfor og frustrert. Og jeg måtte sove hver dag, altså på dagtid. Jeg brukte nok mye energi. Det var ingen dimmer, for å si det sånn. Bare av og på.

Politikk og åpenhet

15 år gammel, da han har flyttet fra gården Svenneby i Solør og til Hamar, skjer det viktige ting i Olas liv. Han blir med en kompis på et møte i Unge Høyre, det blir full klaff på første forsøk; «jeg ble solgt», det første steg inn i politikken er tatt. Dessuten kommer han ut av skapet som homofil. Noe som for mange kan være en skjellsettende, livsviktig handling – men som Ola i dag omtaler som lite dramatisk.

- Alle har sitt når de er 13-14 år gamle, mitt var legningen. Jeg var ikke mindre privilegert enn andre. Hvordan familien reagerte? Det var ikke noen problemer. Jeg har en oppegående familie. Det var jo uvant for dem, selvsagt, de hadde jo sine forventninger.

- Hva med dine jevnaldrende, miljøet rundt deg?

Jeg var ganske verbal, så hvis noen ville prøve seg, kunne jeg ta igjen. Jeg er direkte.

- Det gikk greit. Jeg var ganske verbal, så hvis noen ville prøve seg, kunne jeg ta igjen. Jeg er direkte.

- Og i politikken, hvordan har reaksjonene vært?

Han smiler, vel vitende om forgjengerne som har «gått opp løypa» i Høyre; Wenche Lowzow, Per Kristian Foss, Bent Høie, Henrik Asheim:

- I Høyre var det nesten skuffende lite oppmerksomhet!

Diagnose på talerstolen

Men det var nok noen av delegatene på Høyres landsmøte i 2021 som spisset ører da Ola Svenneby entret talerstolen. Temaet var ruspolitikk, og den unge Ola løftet like godt fram medikamentet ritalin – og at han med sin ADHD-diagnose hadde stor nytte av nettopp ritalin.

- Det var et retorisk grep, det var ikke noe mål for meg å være åpen, sier han i dag.

- Neivel? Og reaksjonene…?

- De var positive. Jeg skjønte vel heller ikke helt hvorfor folk skulle ha fordommer rundt dette. Mange tok kontakt med meg, syntes det var fint med åpenheten. Etterpå har det vært lite. Noen sier «jaha, har du ADHD?». Og det er det.

Ola er åpen om sin ADHD-diagnose

Rask respons

Selv synes han det ble veldig fint med Ritalin. Hverdagene, altså fram til 2021, kunne være surrete, særlig på hjemmebane.

- Jeg glemte avtaler, jeg styrte unna rydding. Jeg kunne finne igjen mobilen i kjøleskapet. Masse mailer jeg ikke fikk svart på. Så jeg måtte kompensere, vise at jeg fikk til andre ting.

- Jeg glemte avtaler, jeg styrte unna rydding. Jeg kunne finne igjen mobilen i kjøleskapet.

Da han fikk medisin, merket han effekten umiddelbart.

- Det var respons på dagen. Som å skru av en kjøkkenvifte.

- Og dagene nå, hvordan vil du beskrive dem?

- Jeg har energioverskudd, bedre døgnrytme, bedre rutiner, det er lettere å ha orden, jeg har økt konsentrasjon på ting jeg må gjøre.

Han stanser et øyeblikk, tenker seg om, smiler.

- Nei, det er ikke noe negativt. Jeg har et jevnere humør – men det er bare en fordel!

Fint i politikken

- Hva gjør ADHD med deg i rollen som politiker?

- Politikken er et takknemlig sted å være med ADHD. Det er ofte korte frister, mange varierte arbeidsoppgaver, greit å være opptatt av én ting. Men jeg kunne ikke ha stått så lenge i denne jobben uten en diagnose og riktig medisin.

Da skolevalgene i fjor høst viste en klar fremgang for partiene på høyresiden, klarte Ola Svenneby med én setning å plassere seg sentralt i det norske nyhetsbildet. «Vi kan nå erklære generasjonen Greta Thunberg for død», sa han til NRK – og brukte den svenske miljøaktivisten til å understreke at de unges engasjement nå var sterkere på andre områder. Også som gjest i «Nytt på nytt» har han markert seg, i krigens første fase kom han med en morsomhet om Israel og Palestina – noe mange seere reagerte på og syntes var drøyt.

Thunberg-kommentaren hadde kanskje ikke vært der uten ADHD.

- Om dette var utslag av ADHD? Tja…Thunberg-kommentaren hadde kanskje ikke vært der uten ADHD. Men jeg synes i grunnen det har gått ganske fint. Jeg bryr meg lite om hva andre mener. Det er jo behagelig, men samtidig også litt skummelt.

Ingen merkevare

 - Er det noen forskjell utad på Ola før og Ola nå?

- Kanskje tryggere, mer robust, mer forutsigbar og stabil. Jeg er som person ganske privat, men dette med ADHD er ikke noe å være privat om. Jeg er også blitt vant til å snakke om det. Men jeg har ikke gjort det til noen merkevare. Det bare er der.  

Hør Ola Svenneby på besøk hos Espen Thoresen i podkasten "Ta det som en mann":

Neste URO artikkel

relatert artikkel →

Hva er ADHD?

relatert artikkel →