ADHD kunne like gjerne hett Einar-diagnosen

Han ringer utpå ettermiddagen første egentlige arbeidsdag i 2026. Han beklager at han ikke før nå besvarer den tidligere henvendelsen fra URO. Netthandel-rikingen har imidlertid en god forklaring på – tja, systemsvikten.  

Søndag har Einar Øgrey Brandsdal og familien kommet sterkt forsinket hjem fra ferie i USA. Likevel stiller han vekkerklokken på 07.00 for påfølgende morgen. Da varselet gjaller, er Einar Øgrey Brandsdal så dypt inne i jetlag-tåka at han – som han uttrykker det – ikke vet hvor han er.

Men han gjør som han pleier i det reveljen går. Han spretter ut av sengen på en, to, tre – mer om det lenger ned – svelger en brødskive med syltetøy og et glass melk. Øyeblikket senere er han på vei til jobben. Der oppdager han at mobiltelefonen er borte. Han må ha glemt den igjen hjemme, tenker Einar.  

Da han etter endt arbeidsdag skal returnere til sin kone Mette og deres tre barn – Bertine (20) og tvillingene Lykke og Felix (17 til sommeren) – viser det seg imidlertid at han har forlagt mobilen i bilen. Han ser det tapte anropet fra URO, ringer altså tilbake - og spør om dagens avtalte intervju kan utsettes en dag.

Nå er dagen etter her. Eller rettere sagt ettermiddagen:

- Kan vi ta det fra start? Etter å ha kommet sterkt forsinket hjem, våknet du til vekkerklokken 07.00 mandag. Er det slik at du har rutiner som du følger slavisk. Du kunne kanskje hatt godt av å sove litt lenger?

- Ja nei, jeg må rett på jobb, vet du. Er du gal. Jeg må inn i rytmen umiddelbart, svarer Einar Øgrey Brandsdal med umiskjennelig sørlandsdialekt.

På spørsmål om den rytmen og rutinen er resultat og konsekvens av at han i fjor på denne tiden ble diagnostisert med ADHD, eller om det er noe han har «holdt» seg med hele livet, svarer 50-åringen at han er veldig opptatt av tid.  

- Jeg kommer aldri seint til møter. Nå var jeg jo for sen til denne samtalen. Men har jeg en avtale om å møte deg til et fastsatt klokkeslett, til en middag klokken 20.00 for eksempel, kommer jeg alltid på tiden. Telefon-avtaler er jeg nok dårligere til å huske. Når noen sier at de vil ringe meg da og da. Det husker jo aldri jeg.

Mer om tid: Han våkner i regelen ved seks til halv sju-tiden. Noen ganger klokken fem også. «Pling», så er han våken.

- Jeg er ute av sengen i løpet av fem sekunder. Dusjer. Veldig raskt nede og spiser ei skive med syltetøy, og drikker et glass melk, hver eneste morgen. Og så er jeg full av energi. Pusser tennene, hårvoks i håret. Jeg kan ikke komme meg på jobb fort nok; jeg vil bare se de siste tallene for hvordan vi endte opp dagen før, og så går jeg gjennom alle landene og sjekker og sjekker …

I et tidligere intervju med VG gir kona hans Mette uttrykk for at alltid på alerten-Einar ikke bestandig blir møtt med åpen favn; det kan hende skiva faller til golvet med syltetøysiden ned.

- For det var vel hun som formante deg til å søke utredning for ADHD, fordi hun mente ikke alt var som det skulle være. Du hadde lett for å glemme ting. Det at du er så giret hele tiden, kan det være til irritasjon for andre?

- Jeg er veldig glemsk og har nok en egen væremåte. Så lenge det er noe som interesserer meg, er jeg ekstremt opptatt av å følge med på hva folk prater om. Men «small talk» er jeg dårlig på. Jeg sliter med å mingle på fest. Svarer «ja og ha» og snakker på autopilot, som om jeg skulle være interessert. En halv time senere kan jeg ikke gjengi noe som er blitt sagt, jeg har glemt alt – har ikke peiling.

- Jeg fader ut.

Han vedgår at han i mange år strittet imot anmodningene om å søke utredning for ADHD, før han i omtrent februar 2025 tok tyren ved hornene. Han forteller også at det «kanskje» var en kompis – ikke kona – som ga ham nådestøtet. Kompisen hadde vært gjennom utredning og fortalt Einar om hvordan medisinering virket.

Einar senket guarden: «Ja ja, greit!».

- Da jeg først gjorde det, irriterte det meg at jeg ikke fikk gjort det for 20 år siden.

- Fordi?

- Fordi jeg har fått et helt annet liv etter at jeg begynte med medisiner. Jeg får med meg mange flere ting, jeg er mer konsentrert. Tankene løper ikke løpsk, typisk om kveldene. Det kverner ikke, det er mer struktur i hodet. Det har alltid vært rotete, samtidig som det er det som har ført til at jeg er blitt den jeg er blitt med mine personlige egenskaper. ADHD-en er sikkert årsak til at jeg sammen med gode kolleger og ansatte har klart å skape disse bedriftene, svarer netthandel-gründeren og BliVakker-eieren.

Ifølge bedriftsinformasjonsportalen Proff innehar Einar Øgrey Brandsdal roller i følgende bransjer:
Dataprogramvare og -utvikling, kosmetikk, parfyme og friserartikler, treningssentre og andre sportsaktiviteter, butikkhandel, detaljhandel og eiendomshandel og -utleie.
Ifølge finansmagasinet Kapital sin oversikt over Norges 400 rikeste personer, hadde Einar Øgrey Brandsdal i fjor en formue på 2,4 milliarder kroner (265. plass).

I den forbindelse kan det virke som et paradoks at han innrømmer å ha «veldig» respekt for autoriteter. Helt grunnløst kan han bli «dødsstresset» når han skal gjennom toll- og passkontrollen ved ankomst til USA.

Enda et paradoks:

Han er «veldig utadvendt», men har ikke holdt foredrag på 10 år. Han har spurt seg selv hva årsaken kan være.

- Jeg har lest meg litt opp på det, og det heter «ADHD Freeze». Det er ganske mange med ADHD som har det, og ikke håndterer å holde foredrag, sier Einar.
Det har å gjøre med planleggingen av foredraget.

- Det er planleggingen som gjør meg helt gal i hodet. Jeg får ikke sove, jeg får stressblemmer – vannblemmer - av å skulle planlegge.

Strategisamlinger og budsjetter – alt som vel egentlig må til i forretningslivet – Einar liker det rett og slett veldig dårlig. Han liker derimot å leve i nuet. Hans beste form for ferie, er den som blir tatt på sparket.  

Han bruker ADHD-medisiner, samme ADHD-medisin som komiker, skuespiller og regissør Galvan Mehdi bruker. Mehidi fortalte om effekten av sin bruk i et intervju med URO for et drøyt år siden:

‍ «Jeg bruker det ikke daglig, men når det er ting jeg må gjøre – og ha god selvtillit på det. Hvis jeg har skrivedag, er det (les: medisin) en perfekt ting å bruke. Da blir jeg i alle fall mer positiv. Verden stilner ikke. Men den negative følelsen forsvinner.»

- Jeg får gjort mye mer. Jeg har alltid vært effektiv, men jeg har aldri fått gjort så mye som nå, svarer Einar på spørsmål om hvilken effekt medisinen har for ham.
Før «hoppet» han mye. Fra det ene til det andre. Han blir heller ikke like stresset som før når «folk» kommer inn som de vil gjennom hans alltid åpne kontordør. Før han begynte på medisiner kunne stress medføre at han tente på alle pluggene «i hodet mitt».

Her viser han til et av spørsmålene under ADHD-utredningen for å forklare hva han mener med det («i hodet mitt»).

- Et av spørsmålene var om jeg ofte ble sint. Kona mi og jeg svarte veldig ulikt. Jeg svarte «veldig ofte», hun «nesten aldri». Antakelig mistolket vi spørsmålet, fordi jeg blir veldig fort irritert i hodet – men jeg skriker ikke tilbake mot mennesker.

- Jeg har kort lunte, men med medisin er lunta blitt lenger, forklarer Einar.

I januar publiserte NRK.no en sak om ADHD-kurs for par i regi av Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten). Parene, der i regelen en part i forholdet har ADHD, står bokstavelig talt i kø for å ta del i de landsomfattende kursene.  ADHD Norge har vært med på å utarbeide kurset.

Generalsekretær Gry Lunde i ADHD Norge forteller at voksne med ADHD har økt risiko for samlivsbrudd og skilsmisse.

Einar og Mette har vært gift i 27 år til sommeren. Har de oppsøkt den typen kurs?

- Nei, vi har ikke det. Men i sin tid gikk vi på noe som heter Alfa-kurs. Vet du hva det er, svarer og spør Einar.

- Nei.

- Det er noe menighetene ofte arrangerer. Det er et kristent opplegg, der vi satt i grupper. Jeg har i utgangspunktet ikke særlig sans for sånt. Men det var veldig, veldig gøy. Nå hadde ikke det med ADHD å gjøre. Men min glemsel er faktisk en utfordring. Nøkler, mobil og lommebok. Alle har sikkert glemt det en gang iblant. Det er bare det at jeg glemmer det så ofte, og min kone har sagt det til meg så mange ganger: «Einar, kan du ikke, når du kommer inn den døra, legge nøklene her!»

- Kona mi er verdens mest tålmodige. Vi har hatt disse samtalene tusen ganger. At hun har holdt ut med meg alle disse årene, er nesten et under.

Han lover på tro og ære at han skal lære. Det hjelper ikke. Men det er til god hjelp at Mette «vet».

- At hun vet at hodet mitt er et helt annet sted når jeg sitter i bilen og deretter skal inn døra hjemme. Da ligger det ikke i tankene mine at jeg må legge fra meg nøklene i det jeg kommer inn i huset. Jeg er alltid positivt innstilt, og sier «ja, ja, jeg skal få det til».

Et annet eksempel enn «nøkler»: Kona ringer og spør om han kommer til middag. Einar svarer «ja, kommer snart». Og så gjør han ikke det. Han glemmer tid og sted. Han må ofte spise kald middagsmat.

- Hun kan bli skikkelig frustrert. Men det går seg til på et eller annet vis.

- Ble du utredet i det offentlige helsevesenet eller det private?

- Jeg måtte gjøre det privat. Det offentlige ville aldri ha dekket dette, og hvis jeg ikke hadde hatt mulighet for å betale for utredningen selv, ville jeg aldri fått diagnosen. Det var ikke det at jeg hadde så veldig lyst på den, men jeg hadde aldri fått den hjelpen.

Han understreker at livet hans «ville fungert» uansett. Han har klart seg godt i livet frem til nå.

- Men det er blitt mye bedre, sier Einar.

- Det er litt synd at det er økonomi som skal avgjøre om voksne mennesker skal få muligheten til å gå til psykolog for å se om de har ADHD eller ikke, tilføyer han.
Han betalte så vidt han husker rett over 20.000 kroner for utredningen.

Han sier at det «ikke er bra» at høy pris kan virke ekskluderende. For ikke å si diskriminerende. Samtidig påpeker han at det åpenbart er mange useriøse aktører «der ute».

- Da jeg søkte alternativer, lød flere av dem nesten slik: «Vi gir deg ADHD-diagnosen for 10.000 kroner». Det er jo useriøst.

Den han gikk til var imidlertid noe annet.

Einars ord: Utredningen var omstendelig. En ordentlig og lang prosess. 12-13-14 timer totalt.

- Alt var relevant. Jeg syntes noe gikk på «repeat». Men det psykologen sa til meg etterpå, er at det er veldig mange lure-spørsmål, for å avdekke de som måtte være der av «en annen grunn». Han fortalte at en del mennesker ønsker å få ADHD, fordi ADHD-medisin kan misbrukes som rusmiddel.  

Tilbake til tidligere stilt spørsmål om hvorfor han så lenge strittet imot da kona ville ha ham til utredning. Einar forklarer det med at han synes hele verden er blitt sprø; alle er ute etter å plassere seg selv i en bås for å vise «hvorfor jeg er som jeg er».

- De skal ha en knagg for hva det feiler dem. Jeg synes det er så …

- Jeg har ledd litt av alle som har fått alle mulige diagnoser. Det var nok en grunn til at jeg ikke har giddet, for jeg skulle ikke hive meg på den karusellen. Det hylekoret: «Jeg er sånn, fordi at …».  

Men «Oh Yes!», han skulle ha ønsket at han tok den utredningen og fikk diagnosen for 20 år siden.

Einar forteller at klasseforstanderen hans i tredje klasse overfor foreldrene anbefalte at han tok det klassetrinnet på nytt.

På spørsmål om hvordan han tror han ble oppfattet på barne- og ungdomsskolen, begynner han med å fortelle at han til slutten av 9. klasse var ganske liten av vekst – for så å legge eksplosiv alen til sin vekst (Einar er 196 cm høy). Hvis han merket at en jente kastet et blikk mot ham, steg ansiktsrødmen hans illevarslende fort (klassekameratenes selvsagte kommentar: «Hva koster en kilo tomater!»)

Da han vokste opp en god stund før årtusenskiftet, fantes ikke diagnosen ADHD – men kanskje forgjengeren MBD: Minimal Brain Dysfunction.

- Det var de som var ukonsentrerte og samtidig slåss i skolegården. Jeg var aldri en slåss-type. Men veldig ukonsentrert. Jeg sporet fort av i timen, sier Einar.

Foreldrene har ifølge Einar alltid tenkt at bakgrunnen for anbefalingen fra klasseforstanderen er at han kom til verden i desember. Det er sikkert også en årsaksforklaring. Den mest åpenbare er imidlertid, slik Einar ser det, at de er en søskengjeng på syv, hvor av seks har samme mor og far. De fire eldste er alle gutter, eldstemann fire og et halvt år eldre enn yngstemann.

Kort sagt, hektiske oppvekstsvilkår.

- Kjærlig familie, men vi slåss jo som gale. Det var mye bråk, så mye støy. De har nok aldri tenkt at «Einar har ADHD», fordi alle av oss søsknene var viltre.
Arv eller miljø?

Einar forteller om personer i nær familie som har diagnosen, og personer i nær familie som han mener helt klart ville fått den ved utredning.
Etter at han begynte å lese seg opp på ADHD, konkluderte han kjapt med at det like godt kunne hete «Einar-diagnosen».

Rett før jul var Einar gjest hos podkastvert Espen Thoresen i ADHD Norges podkast «Ta det det som en mann». Sammen med «Dekk-kongen» Tommy Sharif. Hør episodene her: