Fra kaos til kontroll på jobb

– Hvis jeg ikke har systemer, blir det kaos, sier Kjetil Foss Angeltvedt.

På pulten hans ligger det ikke tilfeldige lapper og løse tanker. I stedet ligger det en utskrift med oversikt over alle sakene han jobber med. Hver uke går han gjennom den, noterer, prioriterer og justerer. Det er ikke tilfeldig. Det er nødvendig.

Kjetil har hatt ADHD siden barndommen. I dag jobber han som ergoterapeut i bydel Grünerløkka og som miljøterapeut i psykiatrien, i tillegg til å drive podkasten MinADHD. Underveis har han brukt mange år på å finne ut hva som faktisk gjør at hverdagen fungerer.

Kaos uten systemer

Som barn handlet utfordringene mye om indre og ytre uro, og konsentrasjonsvansker. Medisiner ga en periode bedre ro og struktur, men som voksen har han måttet bygge opp egne strategier.

Det skjedde ikke over natten.

– Jeg har prøvd mye forskjellig. Det har vært en prosess å finne ut hva som fungerer for meg, forteller han.

I dag er struktur selve fundamentet. Uten den blir oppgaver glemt, oversikten forsvinner og stresset øker. Med strukturen på plass fungerer arbeidshverdagen.

– Det høres enkelt ut, men det er de enkle tingene som faktisk gjør forskjellen, sier Kjetil.

Små justeringer - stor forskjell

Kjetil er opptatt av at tilrettelegging ikke nødvendigvis trenger å være omfattende. Da arbeidsplassen hans gikk over til åpent kontorlandskap, ble det raskt tydelig hvor krevende det kunne være. Ikke bare på grunn av lyd, men fordi det skjer noe hele tiden. Mennesker som beveger seg, små avbrytelser, visuell støy. Skjermingsvegger rundt pulten ble løsningen.

– Det kostet nesten ingenting, men betydde veldig mye for meg, sier han.

Med litt skjerming og mulighet til å regulere inntrykkene, ble det mulig å jobbe mer konsentrert. Det er et eksempel på noe han mener mange arbeidsgivere kunne vært flinkere til å se - nemlig at små grep kan ha stor effekt.

Samtidig er han tydelig på at dette ikke bare handler om hva arbeidsgiveren gjør.

– Man må også si fra selv. Hvis ingen vet hva du strever med, er det vanskelig å tilrettelegge, sier han.

Åpenhet kan være krevende, men er ofte en forutsetning for å finne gode løsninger.

– Man må være litt proaktiv. Det betyr ikke at man får alt man ønsker seg, men det er der det starter.

Ingen standardløsning

Gjennom jobben som ergoterapeut møter Kjetil mange som strever med lignende utfordringer. Erfaringen hans er tydelig: Det finnes ingen standardløsning.

– ADHD er individuelt. Det som fungerer for meg, fungerer ikke nødvendigvis for deg, sier han.

For noen handler det om struktur og planlegging. For andre kan det være behov for pauser, variasjon eller hjelpemidler. Noen trenger skjerming fra støy, andre trenger mer bevegelse i løpet av dagen. Fellesnevneren er at tiltakene må ta utgangspunkt i den enkelte.

Dette er også en av grunnene til at han startet podkasten MinADHD. I podkasten inviterer han mennesker med ADHD til å dele sine historier på godt og vondt. Mange av gjestene har fått diagnosen sent i livet, og forteller om år med utfordringer de ikke helt forstod årsaken til.

– Det som går igjen, er at folk kjenner seg igjen i hverandre. Selv om historiene er forskjellige, er det mye som er likt, sier han.

For Kjetil handler podkasten også om å gjøre kunnskap mer tilgjengelig. Der fagstoffet kan oppleves tungt eller fjernt, gir personlige erfaringer en annen inngang.

– Hvis man kan høre noen sette ord på noe man selv har kjent på, kan det bety mye. Da er man ikke alene om det, sier han.

Han beskriver podkasten som et slags lavterskel hjelpemiddel. Et sted man kan hente både gjenkjennelse, forståelse og konkrete tips.

– Hvis jeg kan hjelpe én person i jobben min, er det bra. Men gjennom podkasten kan jeg nå mange flere, sier han.

Et arbeidsliv som ikke alltid er tilpasset

Fra et systemperspektiv kjenner Jon Fiske igjen mange av de samme utfordringene, men ser  at det er en variasjon mellom enkeltpersoner og hvordan arbeidsplasser klarer å tilrettelegge.

Som arbeidspsykolog i NAV har han møtt mange med ADHD, og peker på noen typiske trekk som går igjen: Vansker med planlegging, konsentrasjon, det å komme i gang og å fullføre oppgaver.

– Mange starter på flere ting samtidig, mister oversikten og blir lett distrahert, forklarer han.

I dagens arbeidsliv kan disse utfordringene bli ekstra tydelige. Tempoet er høyt, kravene er mange, man skal ha oversikt over mange ting samtidig og rammene er ofte lite fleksible.

– Åpne kontorlandskap er et godt eksempel. Det er krevende for de fleste, men kan være spesielt vanskelig for personer med ADHD da de kan bli lettere distrahert, sier Jon.

Behov for tydelighet

Jon understreker at det ikke alltid er store endringer som skal til.

– Ofte handler det om tydelighet. Klare oppgaver, konkrete forventninger og en strukturert arbeidshverdag, sier han.

Manglende oversikt og uklare krav kan skape unødvendig stress. Særlig for personer som allerede strever med organisering og oppmerksomhet. I tillegg peker han på betydningen av støtte fra leder og kollegaer.

– Det å ha noen som følger deg opp, gir tilbakemeldinger og bidrar til struktur, kan være veldig viktig, sier han, og legger til:

– Mange med ADHD har høy energi, er kreative og gode til å tenke nytt. Hvis man klarer å finne oppgaver som motiverer, kan det fungere veldig godt, sier han.

Jon mener at en mentor eller kollegastøtte kan være nødvendig støtte for enkelte med ADHD, for å bistå med struktur og planlegging av arbeidsoppgaver.

Samarbeid avgjørende

En annen utfordring ligger i hvordan systemene rundt arbeidstakeren fungerer sammen.

Jon peker på at samarbeidet mellom arbeidsgiver, NAV og fastlege ikke alltid er godt nok. Når oppfølgingen blir utydelig og man får forskjellige råd fra partene, kan det føre til manglende støtte og plan for å fungere i jobb, lengre sykefravær og økt risiko for å falle ut av arbeidslivet.

– Jo lenger man er borte fra jobb, jo vanskeligere blir det å komme tilbake. Det er viktig å merke seg at arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt. Videre at arbeidsgiver plikter å lage en oppfølgingsplan etter 4 ukers sykefravær, som skal vurdere hva som kan hjelpe arbeidstaker tilbake i jobb, sier han.

Han mener også at arbeidsgivere i større grad bør være tett på - særlig tidlig i sykefraværet. Fra 1. januar 2026 er det kommet en tydeliggjøring av kravene til forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, som gir støtte til noen av utfordringene de med ADHD kan møte. Det innebærer blant annet at arbeidsgivere skal sikre en tydelig og klar organisering av oppgaver, at arbeidsmengde og tidspress skal tilpasses den enkelte, og at det skal sikres nødvendig støtte fra leder og kolleger.
 
– Relasjonen mellom leder og ansatt er viktigere enn mange tror. Tidlig dialog kan gjøre en stor forskjell, sier Jon.

Flere kan få brukt ressursene sine

Både Kjetil og Jon peker på at utfordringene ofte oppstår i møtet mellom individ og system.

Når rammene blir for rigide, eller forventningene for uklare, blir det vanskeligere å lykkes. Men når arbeidshverdagen tilpasses bedre, kan flere få brukt ressursene sine.

Og da er det ofte ikke de store endringene som skal til. Noen ganger holder det med en liste på pulten. Eller en skjermingsvegg. Eller en leder som spør: Hva trenger du for å få dette til å fungere?

ADHD Norge har laget en guide om ADHD og tilrettelegging i arbeidslivet som du finner her.

‍