Møt kokken, rørleggeren og snekkeren - yrkesfag kan være veien for mange med ADHD

– Jeg synes vi skal snakke yrkesfag opp. Det har blitt sett litt ned på i mange år, men en praktisk jobb kan være bra for veldig mange. Man kan faktisk tjene ganske bra i disse yrkene også, sier Jonathan Hagen (31), kokk og medeier i seks restauranter.

31-åringen hadde ikke en enkel skolegang, og endte ved en tilfeldighet opp på kokkelinja da han skulle begynne på videregående skole. Egentlig ville han gå elektrofag, men der kom han ikke inn.

– Jeg har alltid vært glad i å lage mat, men skjønte nok ikke helt at kokk var en jobb. Jeg var ikke så mye på skolen på videregående heller, for jeg ville heller lage mat enn å lese om å lage mat, sier Jonathan.

Fra oppvasken til kjøkkenet

En dag gikk han til restauranten Trattoria Popolare og søkte jobb. Han begynte i oppvasken og fikk etter hvert starte på kjøkkenet.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte bli lærling, men jeg ville ikke det. Jeg ville bare jobbe, sier han.

Etter et år gikk turen videre til Arakataka. Der fikk han beskjed om at han måtte ta fagbrev hvis han ville være kokk.

– Det gikk en liten f*** i meg da. Når noen sa at jeg måtte ta fagbrev, skulle jeg i hvert fall ikke gjøre det. Men jeg oppfordrer de unge som jeg jobber med nå til å ta fagbrev selv om jeg ikke har tatt det, sier han.

Han har vært på mange utplasseringer på restauranter både i inn- og utland, og jobbet på flere steder i Oslo. En dag ville kompisen Michael Ray Vera Cruz Angeles at han skulle begynne på restauranten hans Mike’s Corner i Oslobukta.

– Jeg sa at jeg ikke ville lage sandwicher, men ble etter hvert overtalt til at jeg kunne starte der for å lære opp de andre som skulle jobbe på kjøkkenet, sier Jonathan.

Mike’s Corner holder til i et stort lokale som er delt opp i tre. Da Jonathan så den ene tomme delen av lokalet, fikk han umiddelbart en idé om å starte opp en restaurant der.

Seks restauranter

Han fikk med seg kompisen Ali Wali, som også eier managementselskapet Frekvens, der Jonathan er signert. Ali og Jonathan hadde hatt et ønske om å åpne restaurant sammen etter at Ali smakte Jonathan sin signaturrett «Kald Curry» for første gang. Så tok de denne ideen med til restaurantgründer Kai Lyche, som også ville være med på «prosjekt Betong». Gjennom et godt samarbeid med huseier Karoline Krefting, ble ideen til virkelighet i løpet av kort tid.

Nå har Betong vært åpent i to år, og har blitt nevnt i Michelin-guiden som en restaurant det er verdt å besøke - et godt eksempel på noe Jonathan er opptatt av: Nemlig at kokkeyrket på mange måter er passiondrevet.

– Vi er en mellomting i Oslo. Vi ønsker at alle skal ha mulighet til å besøke Betong. Vi bruker samme fremgangsmåte som de gjør på fine dining-restauranter, men ønsker at det skal være mer tilgjengelig enn det man forbinder med restauranter nevnt i Michelin-guiden, sier han.

Det ene har ført til det andre, og nå er han medeier i i alt seks restauranter i Oslo: Betong, Lille Betong, Tabuno, Kafeteria August, Mon Oncle og Bule.

– Ingen av disse hadde vært noe uten alle folka som jobber her. Siden jeg selv har ADHD og har hatt noen utfordringer på veien, er jeg opptatt av å se hver enkelt på en god måte. Vi ansetter ofte unge folk, helt uten erfaring, og gir dem ansvar. Det er ingen hindring om de har en diagnose som for eksempel ADHD, sier han.

Han liker å ha folk rundt seg som sier fra når det er noe. At de kan ha åpne samtaler og spille hverandre gode. Samtidig er Jonathan klar på at han ikke er den beste til å holde orden på papirer og alt det administrative.

– Det er heldigvis andre av de jeg jobber med som er gode på akkurat det og som tar den delen, sier han.

Kreativ jobb

Jonathan mener at det er rom for å være seg selv i kokkeyrket. Det er en kreativ jobb der man stadig må være løsningsorientert.

– Jeg rekker ikke å tenke på traumer eller andre ting gjennom arbeidsdagen. Det er så mye som skjer hele tiden. Slik er det nok for mange i dette yrket, sier han.

Selv om han nå har flere restauranter som trenger hans fokus, er han på Betong hver eneste dag. Han jobber med maten og med folkene.

– Det er veldig gøy å se at de hele tiden blir bedre. Samtidig får jeg mange meldinger fra unge folk som synes kokkeyrket ser morsomt ut, og det er en stor gulrot for meg at de sier det, sier han, og legger til:

– Om man ikke får til alt med en gang, så gjelder det å fortsette å prøve. For veldig mange med ADHD, eller en annen diagnose, kan det bety mye med en liten mestringsfølelse hver dag.

Ble voksenlærling som rørlegger

– Jeg kjente at det var riktig allerede første dagen som lærling, sier Christina Lie (32)

Hun er voksenlærling hos Comfort Råholt, B & O Forberg AS, og skal ta svennebrevet som rørlegger til våren. Faktisk drømte Christina om å bli rørlegger, som sin far, eller bilmekaniker da hun var yngre, men fikk beskjed om at de yrkene ikke var for jenter.

– Da tok jeg heller utdanning som hudpleier. Men jeg jobbet aldri som hudpleier, jeg begynte heller på Coop, og der ble jeg i ti år, sier hun.

I butikkjobben kjedet hun seg. Det var de samme oppgavene hver dag. Samtidig var det ikke så lett å kombinere jobben med å være småbarnsmor på grunn av arbeidstidene.

– Jeg visste ikke at det gikk an å bli voksenlærling før en kollega av meg fortalte at han skulle bli det som rørlegger, sier hun.

Gikk «all in»

Da hun først visste om muligheten klarte hun ikke å legge det fra seg igjen, og til tross for at hun aldri hadde holdt i en skiftenøkkel før, er hun altså nå på fjerde året som lærling. Hun er på skolen én dag i uken og ute «i felt» resten av tiden.

– Selv om jeg var spent og synes det var litt skummelt, gikk jeg «all in» - slik jeg også gjør med alt annet. Det fikk bære eller briste, sier hun.

En stor fordel for henne er at hun nå jobber bare på dagtid, og kan følge opp alt som har med datteren å gjøre på kveldene.

– Lønnen som voksenlærling er tilpasset situasjonen man er i, så det er ingen hindring å for eksempel ha barn, forteller Christina.

Åpen om diagnosen ADHD

Det var først for 5,5 år siden at Christina fikk ADHD-diagnosen. Selv mener hun varsellampene burde ringt for mange tidligere. Kanskje spesielt da hun gikk ut av ungdomsskolen uten karakterer. Hun har aldri hatt ro i kroppen og har likt praktisk arbeid.

Etter at hun fikk diagnosen har hun begynt å holde foredrag om rørleggerfaget til elever som går på yrkesfag, hvor hun også snakker om ADHD.

– Jeg er veldig åpen om diagnosen, og har også vært åpen med kollegaene mine helt fra start. Det hjelper mye for at de skal forstå styrker og svakheter med ADHD-en, sier hun.

ADHD Norges digitale magasin.

Støtt vårt arbeid ved å bli medlem.

Christina har mye energi, og elsker å stå på. I jobben får hun brukt energi, tenkt kreativt og være løsningsorientert.

– Jeg har utfordringer med papirarbeid og struktur, og kan lett bli distrahert hvis vi har mange ulike prosjekter. Men jeg har skapt en god rutine med digitale hjelpemidler for å holde orden på ting, sier hun.

Alt skrives umiddelbart ned i kalenderen. I tillegg har hun alarmer som kan ringe for å minne henne på ting både en dag før og en time før det skjer. Hun har ikke hatt behov for å be om noe tilrettelegging fra arbeidsplassen, men er sikker på at det ikke hadde vært noe problem om det hadde vært et behov.

Ambassadør for Rør-Norge

Christinas lidenskap for faget har ikke gått upåaktet hen i miljøet. På Instagramkontoen @plumbr_christina deler hun fra hverdagen sin til over 5000 følgere. Hun har også blitt ambassadør for Rør-Norge, Ridge Tool Company og Armaturjonsson.  

– Tror du yrkesfag kan være en bra vei for de med ADHD?

– Som med alt annet kommer det an på interessene man har, men jeg tror nok absolutt det praktiske arbeidet kan være fint for mange med ADHD, sier hun.

Jeg tror nok absolutt det praktiske arbeidet kan være fint for mange med ADHD

Og for ei som ikke klarte seg særlig bra på grunnskolen, er det stort å føle mestring som lærling i et fag hun elsker. Hun synes det er spesielt gøy å bygge varmeanlegg.

– Jeg fikk faktisk 5-er på teoretisk eksamen i rørleggerfaget, og det var veldig stort, sier Christina.

Nå gleder hun seg til svenneprøven er overstått og hun endelig kan kalle seg rørlegger.  

Snekkerlærlinger med ADHD

Til sine ca. 200.000 følgere på Instagram, TikTok og YouTube forteller Daniel Mork jevnlig om hverdagen i Mork Snekkerservice på Averøy. Han har ikke selv fått påvist ADHD, men gjennom prosjektet sitt «Ung Innafor» tar han inn ungdommer som har utfordringer på skolen som lærlinger. Fire av de som jobber hos ham nå har ADHD. Der jobber de under ulike løsninger – for eksempel fire dager i uka og én dag på skolen.

– I alt har jeg hatt 30 ungdommer fra ungdomsskolen eller gjennom NAV som lærlinger gjennom «Ung Innafor» til nå. Mange av dem har ADHD og/eller andre diagnoser. Her lærer de å bruke energien sin riktig og opplever mestring hver eneste dag. Ofte har disse ungdommene vært unnskyldt fordi de har en diagnose, men gjennom praktisk snekkerarbeid kan de bruke den til noe positivt og oppleve mestring, sier Daniel Mork.

Med lese- og skrivevansker opplevde han selv å ha en vanskelig skolehverdag, og var frustrert over nettopp det å ikke oppleve mestring. Militæret ble et vendepunkt for ham, med streng disiplin og struktur. Det har han tatt med seg i alt han gjør videre i livet.

– Jeg jobbet offshore i ti år, men var til slutt veldig lei. Jeg synes blant annet at håndverkere og lærlinger som hadde falt utenfor på skolen ble sett ned på, og det likte jeg ikke. For seks år siden sluttet jeg og startet opp Mork Snekkerservice fordi jeg ville skape et sted der ungdommer kunne få en sjanse, forteller Daniel.

Stiller harde krav

I oppveksten opplevde han selv hvor viktig det var å ha gode støttespillere rundt seg. Faren var viktig for ham, og han er i dag ansatt i Mork Snekkerservice. Nå ønsker han å være støttespilleren til andre som trenger det.

– Det er en glede å ha dem med på laget, men jeg må også være veldig tydelig med dem. De får ha på hodetelefoner og lov til å drikke brus, og de får en klapp på skulderen når de gjør noe bra. Samtidig stiller jeg harde krav. De må gjøre en innsats, sier Daniel.

Hver eneste dag kommer Daniel først på jobb. Når de andre kommer, får de alltid en kaffekopp og et spørsmål om hvordan det går. Det er viktig for Daniel med åpen kommunikasjon. Han krever at de er ærlige og sier fra når det er noe.

Ungdommene sier at de føler seg sett. De har fått en mulighet til å komme på riktig vei og ikke falle utenfor. De får også arbeidserfaring. Faktisk har NTNU fattet interesse og skal gjøre et forskningsprosjekt på arbeidet Daniel gjør med ungdommene.

– Håpet mitt er at dette kan bli til noe større og som alle ungdommer i hele Norge får mulighet til å gjøre, om de har behov for noe annet enn å bare sitte på skolebenken, sier han.

Han mener det kan bidra både til at lærere har mer tid til elevene, når de slipper å bruke ekstra tid og ressurser på elevene som ikke passer helt inn i «boksen» til skolen, og at færre ungdommer faller utenfor.

Bedre karakterer

Ungdommene får også være med på andre ting i bedriften. Da vi snakket sammen var han på vei til Trondheim for å holde foredrag, og da hadde han blant annet med seg Halvor, som har jobbet hos Daniel i flere år nå.

– Jeg hjalp pappa med snekring allerede som treåring, og har hatt interessen helt siden det, sier Halvor.

Han fikk flere og flere diagnoser etter hvert som han ble eldre. ADHD var en av dem. Til våren går han ut av 10. klasse.

– Jeg har fått bedre karakterer på skolen etter at jeg begynte å jobbe med Daniel, og hadde nok sluttet på skolen for lenge siden om det ikke var for dette tilbudet. Det har hjulpet meg veldig mye, sier Halvor.

Mestring, mestring, mestring. Det er kjempeviktig.

Daniel forteller stolt om at Halvor for første gang var med på et foredrag tidligere i år og at han turte å snakke til forsamlingen til tross for stammingen som han har skjemmes over i mange år.

– Mestring, mestring, mestring. Det er kjempeviktig. Det handler ikke bare om snekring, men om å bygge mennesker. Om å skape et miljø der alle fag møtes og drar i samme retning. Samarbeidspartnerne mine støtter opp om dette, sier Daniel.

‍