Jo mer alene, jo mer fred

Det krevde sin storebror å være barnevakt for Aksel, sier Ole Martin Hafsmo. Nå sitter han sammen med broren Aksel som er gjest i podkasten, og snakker om Aksels jakt på ro: gjerne lange turer i Bymarka til alle døgnets tider.

- Naturen gir meg ro. Snøen gir lys selv om det er mørkt, og stjernene også. Jo mer alene jeg er, jo mer indre fred finner jeg, sier Aksel, og legger til at før Ole Martin spurte om han ville være med i podkasten, hadde han ikke tenkt så mye på verken ADHD’en sin eller dette med å finne ro.

– Det skal sies at du har roet deg med alderen. Det var mer intenst da du var yngre, sier Ole Martin.

Vendepunktet, der Aksel skjønte hvordan finne ro, kom sakte med sikkert.

- Jeg husker ikke helt når det skjedde, men som ungdom merket jeg at jeg ble glad av å spille fotball. Så begynte jeg å gå turer for å komme i form, og plutselig fikk jeg en aha-opplevelse. Jeg kunne bruke det å være fysisk aktiv for å finne ro. Trening gjør at jeg får ut energien, sier Aksel.

Ut i naturen

Aksel er uføretrygdet og har mer enn nok av tid, som han selv sier, og det er viktig å føle at han får noe ut av dagene.

- Hvis jeg bare ser på serier hele dagen føler jeg at jeg kaster bort tiden. Jeg må ut i naturen, for jeg kan ikke gå turene mine i byen med lyder og stress. Alternativt må jeg må jeg trene for å nullstille psyken, eller vaske huset og gjør ting hjemme så jeg føler meg nyttig. Da kan jeg sette meg ned etterpå med god samvittighet. Jeg får mer ut av livet på en måte, forteller han.

Aksel fikk ADHD-diagnosen i voksen alder, og har med tiden lært seg å kjenne igjen når uroen kommer og hvordan han kan roe seg.

- Hvis jeg kjenner at jeg blir litt furten og småkrangler med mamma, så er det et symptom på at uroen kommer. Da må jeg ut. Siden jeg fikk ADHD-diagnosen som voksen, har det tatt tid å lære å beherske og skjønne den. Før ble jeg mye mer sint og frustrert uten å skjønne hvorfor eller hva jeg skulle gjøre, sier Aksel.

Han forteller hvordan han før kunne fyre seg opp i en time før møter med NAV for eksempel.

Aksel beskriver hvordan han tidligere gjorde som alle andre for å prøve slappe av, som å henge med venner, men at det ikke ga han så mye å høre på alles meninger om alt og intet.

Det kan jo virke som om Aksel har sluttet å henge med venner, og bare går alene, legger Ole Martin inn, men han har jo fortsatt venner han har gode samtaler med, og tar aktive valg for å slappe av i bestemte tidsrom.

- Jeg begynte å gå turer alene, fremfor med andre, og fant ut at det var skikkelig chill. Vind, fugler, og alt som spirer, det er mange fine inntrykk hele tiden. Noen liker å gå sammen med andre, men jeg liker å gå alene, for hvis jeg går og prater med andre klarer jeg ikke å fokusere på det rundt meg. Jeg har ikke musikk på ørene eller noe, sier Aksel.

Likevel hender det han går tur med storebror.

- Når vi snakker mens vi går, er du mye mer lineær i praten, sier Ole Martin.

Et klassisk «ADHD-barn»

- Det er elleve år mellom meg og nestemann i søskenflokken, og tolv år ned til Aksel. Hver dag etter skolen måtte jeg passe tre unger en time, så mamma skulle få en pause, for å få ukelønn. Aksel var den klassiske ADHD-ungen. Vi bodde ved Bymarka i Trondheim, og han løp og brølte og var ikke en enkleste ungen å barnevakte. Han var vanskelig å ha kontroll på og krevde full skjerpings! Han løp og gjemte seg, men visste alltid hvor jeg var uten at jeg jeg ante hvor han var, det var temmelig stressende å være barnevakt for han, ler storebroren i dag.

- Ja, jeg lå høyt på ADHD-skalaen som barn. Jeg klarte ikke sitte stille på skolen og hang ikke med faglig og det ballet på seg år for år og et ble stadig vanskeligere å henge med faglig. Jeg ville bare ut og gjøre ting, sier Aksel.

Det er mye latter og tull mellom brødrene, men Ole Martin legger heller ikke skjul på visse utfordringer ved å ha tre søsken med ADHD.

- Jeg var hjemme i Trondheim i går, og da jeg skulle fortelle Aksel og mamma om noe jeg hadde opplevd, merker jeg ADHD-en til Aksel; det er tusen ideer som skal ut og som avbryter meg hele tiden. Det er et mareritt å prøve komme gjennom historien min, jeg måtte jobbe som bare det, reise meg og veive med armene for å få oppmerksomheten til deg og mamma, ler Ole Martin.

- Når det blir lange sekvenser med prat, er det fristende å gripe inn, ler Aksel tilbake.

- Mange får inntrykk av at ADHD handler om manglende impulskontroll. Aksel har det på noen områder, men han har også ekstrem kontroll på andre. Han har bestemt seg for aldri å bruke dop, drikker ikke, og er veldig dedikert til trening.

- Før hadde ADHD kontroll over meg. Nå er det jeg som har kontroll over den, sier Aksel.

Alvor, humor og full energi

For folk med ADHD-diagnose kommer gjerne et ekstra lag med indre uro oppå dette. Så hvordan klarer disse å finne ro? Må de jobbe hardere for dette enn andre? Annerledes?

Gjennom tre episoder av podkasten «Jakten på den jævla roen» skal Ole Martin, sammen med tre mennesker som alle har ADHD: Broren Aksel, skuespiller Ida Elise Broch, og programleder, journalist og influenser Morten Hegseth prøve å finne ut av hvordan man finner roen.

Psykologspesialist Kristin Leer dukker også opp, for å lytte, lære og komme med innspill rundt det gjestene forteller om sin jakt på ro. Er det mulig å finne noe felles her, noen konklusjoner, når det gjelder dette å finne ro med ADHD-diagnose?

Eksistensiell uro

Skuespiller Ida Elise Broch snakker i podkasten åpent om tankekjør og medisinering, om hvordan folk mistolker energien hennes, og det fascinerende faktum at ADHD-folk har det med å finne hverandre. Hun kaller ADHD «kinesisk vanntortur», og beskriver hvordan hun kan kjenne hyperaktiviteten fysisk i kroppen.

- Det er mitt overordnede inntrykk at alle disse definitivt har en eksistensiell og reell uro og finner ulike løsninger på samme problem, sier Hafsmo.

Mens broren Aksel løser sin uro gjennom å går eller løper lange turer, gjerne på natten, og finner ro alene, finner Broch roen med et aktivt sosialt liv, eller hun skriver bittesmå dikt som hun legger energi og tid inn i, for å strukturere dem og pusle med dem. Hegseth går morgentur med hunden i skogen klokken 05, baker brød eller ser på TV.

- Alle tre beskriver hvordan hjernen kan gå på høygir, selv om alle tre har gjort det bra på skolen. Men både Aksel og Ida snakker om hvordan folk med ADHD kan bli sett på som «dumme» fordi de kan få trøbbel på skolen, selv om de åpenbart er minst like smarte som alle andre. Men det kan jo bli en del kok i hodet av ADHD, sier Hafsmo.

- Både Morten og Ida er jo ekstremt produktive og gjør tusen ting hele tiden, og Morten er i tillegg politisk aktiv på mange fronter. Det virker på meg som alle disse tre jobber aktivt med å finne ro, og med å takle sin egen situasjon.

Psykiater: - Ikke alle tolker «uro» på samme måte

Psykiater og forfatter Kristin Leer bidrar som ekspert i podkasten, og skal kommentere, analysere og forklare det Hafsmo og gjestene snakkeer om. Og Leer vet hva hun snakker om. Hun har skrevet boken ADHD – 7 veier til ny forståelse, og fikk selv ADHD-diagnosen da hun var over 40 år gammel og i ferd med å spesialisere seg. Hun har også to barn med ADHD men ser som Hafsmo heller ikke på diagnosen som en sykdom.

- Til tross for at jeg hadde medisinsk embetseksamen, slet jeg med å forstå hvorfor enkle hverdagsoppgaver ble helt uoverkommelige. Jeg glemte avtaler, betalte ikke regninger i tide, og hadde problemer med å følge opp ungenes fritidsaktiviteter. Å få ADHD-diagnosen ble en lettelse, sier hun og legger til at livet for henne ble mye bedre diagnostiser med ADHD, enn å leve og slite udiagnostisert.

I podkasten snakker hun særlig om hvordan ADHD kan arte seg i voksen alder.

- Når et voksent menneske ikke klarer slappe av, ikke skjønner hvorfor det er sånn, så forklarer jeg hva som skjer i hjernen og rammer inn opplevelsen i det vi vet fra medisinen.

Det er dessuten viktig sier hun, å være oppmerksom på at ikke alle tolker begrepet «uro» likt, så man må være presis på hva man snakker om. Det som beskrives som «indre uro», er ikke nødvendigvis det alle gjenkjenner som nettopp uro.

- Jeg liker å si at det heller handler om utålmodighet og lav toleranse for frustrasjon. Mange vil ikke identifisere seg som urolige, fordi de forbinder det med nervøsitet for eksempel, noe som kan oppfattes litt negativt. Men det er ikke det. Denne uroen er mer en følelse av å måtte gjøre noe, være på farten, føle seg drevet, sier hun og legger til:

- I stammespråket vi bruker i medisinen kan «uro» være noe negativt, men for noen der ute i verden kan det selvsagt også være en styrke.

Hvorfor gir ADHD mer uro?

Hvorfor oppstår denne uroen hos ADHD-diagnostiserte? Dette er blant temaene Leer snakker om i podkasten, og hun er viser til flere teorier.

– En av dem handler om at nervesystemet vårt er utviklet mens vi levde i et jeger- og sankersystem på savannen, i grupper på maks 160 mennesker. Da måtte alle i gruppen ha ulike kvaliteter, og la oss si du hadde ADHD den gangen, da var du en stor ressurs, for det var du som fanget opp små endringer i omgivelsene. At noe beveger seg i trærne, når det ikke er vind for eksempel, eller evner å skifte fokus raskt mot noe nytt selv om du egentlig er konsentrert om noe annet. En som ikke evner å sove, er dessuten flink til å passe på bålet om natten. Sånne ting, sier Leer.

Men, i vår moderne tid kan ADHD være en funksjonsnedsettelse, når det å ha mange antenner samtidig gjør at man mister evnen til regulering, legger hun til.

Medisiner kan hjelpe, men kanskje ikke slik man tror

Medisiner kan hjelpe, men ikke alltid slik man tror, sier Leer. Hun trekker frem Ritalin som et eksempel.

- Hvis du har lavt dopamin, kan det være at du ikke evner å starte på oppgaver du skal gjøre, selv om du vil. Det er som å være impotent. Du har lyst, men det går ikke. Medisiner kan gjøre det lettere å komme i gang, sier hun.

Men effekten av medisiner er midlertidig, den avtar, akkurat som med kaffe eller rødvin, den går ut av kroppen etter noen timer forklarer Leer. Likevel sier hun, kan den indirekte effekten være bra:

- Med medisin får du faktisk sendt den eposten, eller betalt den regningen. Det akkumulerer og gir deg mer overskudd. Over tid kan du derfor lande mer i deg selv, du kan bryte mønstre og få mer ut av terapi, sier hun

Klassiske råd trenger nye forklaringer

Leer forteller at personer med ADHD er ofte følelsesmessig reaktive.

- De reagerer både på reell og oppfattet kritikk, og oppfatter mye som negativt. Det blir svart–hvitt, enten–eller. Mange begynner å unngå situasjoner der de kan bli kritisert, og til slutt kan man bli ganske inngjerdet hvis man ikke får hjelp, sier hun.

I møte med pasienter ser hun hvor langt folk kan gå i forsøket på å finne ro.

Noen klarer å finne ro, men mister den raskt. Andre får den aldri helt på plass.

- Folk har rare strategier for å finne eller beholde ro, som jo er to ulike ting. Noen klarer å finne ro, men mister den raskt. Andre får den aldri helt på plass. Jeg har pasienter som sier de er rolige, unntatt i én bestemt situasjon, sier hun.

Leer forteller at mange forsøker å håndtere uroen med klassiske råd.

- Særlig de som får diagnosen i voksen alder, har prøvd alt: yoga, meditasjon, å legge seg ned og slappe av. Jeg har glede av mye av det selv, det er ikke det, men vi med ADHD trenger andre instruksjoner enn andre, sier hun.

For eksempel, sier hun, er det ikke sånn at det bare er å meditere. Det at man faller ut av meditasjonen og må hente må hente seg inn igjen er selve poenget, og at dette skjer igjen og igjen i løpet av meditasjonen er nettopp hele oppgaven.

- Hvis man ikke vet dette, og særlig dersom du har ADHD og jager etter ro, blir yoga og meditasjon bare enda en ting man ikke får til, sier Leer.

Hun legger til at ro handler også om omgivelser.

- For mange er det avgjørende å være alene for å finne ro, slik Aksel forteller om i podkasten. Andres tilstedeværelse forstyrrer mange med ADHD, fordi oppmerksomheten er vanskelig å styre og man blir lett avledet når andre er i nærheten, sier hun.

Ingen kvikk-fiks på å finne ro

Det finnes ingen rask løsning for å finne ro når man har ADHD sier Leer.

- Å finne ro begynner med aksept. ADHD er en funksjonsnedsettelse. Du kommer aldri til å få helt ro, men må jobbe med det som skaper mest uorden i livet ditt, sier hun.

Hun er konkret på hva det innebærer.

- For meg var det bilnøkler. Jeg brukte enormt mye tid på å lete etter dem. Jeg måtte ha faste plasser, kroker, systemer for å komme ut av det. Det kan virke banalt, men det er det ikke. Dette er også en form for ro.

Og en siste ting sier Leer: Ikke si ja til store oppgaver, som å organisere skoleavslutningen i klassen, når du har en god dag, for du vet at de andre dagene kommer, der du ikke kommer opp av sofaen. Å være bevisst dette skaper også ro.

‍