ADHD Norge kritisk til innstramming i grunnstønaden uten grundig evaluering
Regjeringen foreslår å gjeninnføre krav om dokumentasjon av ekstrautgifter for barn under 18 år med ADHD med hyperaktivitet som mottar grunnstønad.
ADHD Norge mener den sterke veksten i antall mottakere gir god grunn til å gjennomgå ordningen, men er kritisk til at regjeringen går direkte tilbake til et dokumentasjonsregime som tidligere ble vurdert som krevende – uten først å foreta en grundig evaluering av hvordan dagens ordning faktisk fungerer.
Fra 1. mars 2027 foreslår regjeringen at familier igjen skal dokumentere nødvendige merutgifter til blant annet klær, sko og sengetøy. Regjeringen viser til at antallet mottakere under 18 år med ADHD med hyperaktivitet har økt fra om lag 500 før regelendringen i 2019 til 24 600 i juni 2026.
Dette er en stor økning, og vi mener det er helt naturlig å undersøke hva som ligger bak utviklingen. Men det er et langt steg fra å registrere en økning til å konkludere med at løsningen er å gå tilbake til de gamle dokumentasjonskravene. Vi savner en grundig gjennomgang av behovene, hvem som får innvilget og avslått stønad, hvordan NAV praktiserer regelverket og hvilke erfaringer man har gjort etter at dokumentasjonskravet ble gjeninnført for voksne i 2023
Tallet 500 forteller ikke hele historien
ADHD Norge mener det er viktig å forstå hva tallet på rundt 500 mottakere før 2019 faktisk representerer. Det forteller hvor mange som mottok stønaden under det daværende regelverket, men ikke nødvendigvis hvor mange familier som hadde merutgifter.
Før endringen i 2019 gjennomførte Proba samfunnsanalyse en omfattende gjennomgang av grunnstønadsordningen på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Brukerorganisasjonene fortalte at dokumentasjonskravene ble opplevd som krevende og strenge. Personer med kognitive vansker, blant annet ADHD, ble spesielt trukket frem fordi vansker med konsentrasjon, hukommelse og organisering kunne gjøre det vanskelig å samle og holde orden på kvitteringer over flere måneder. Proba fant også at NAVs saksbehandlere opplevde kontroll av dokumentasjon og beregning av reelle merutgifter som krevende og tidkrevende.
Våre erfaringer fra den tiden var også at mange opplevde terskelen for å søke som høy. Derfor bør man være forsiktig med å bruke antallet mottakere før 2019 som et uttrykk for hvor mange som faktisk hadde nødvendige merutgifter.
Forenklingen i 2019 var et bevisst valg
Endringen i 2019 kom ikke uten forarbeid. Etter Probas gjennomgang kartla SIFO merutgifter til blant annet klær og sko for barn med ADHD. På bakgrunn av dette innførte Solberg-regjeringen en standardsats.
I statsbudsjettet for 2019 skrev regjeringen uttrykkelig at økt bruk av standardsatser ville redusere dokumentasjonskravene og innebære en forenkling både for stønadsmottakerne og Arbeids- og velferdsetaten. Det ble også lagt til grunn at standardsatsen kunne føre til at flere søkte om og fikk grunnstønad.
Det betyr ikke at økningen vi har sett siden 2019 ikke skal tas på alvor. Den er langt større enn det som den gang ble lagt til grunn. Men nettopp derfor mener vi det riktige svaret er å undersøke hvorfor utviklingen har blitt slik, før man bestemmer seg for å gjeninnføre en ordning man tidligere fant gode grunner til å forenkle.
Det har ikke vært nok å vise til en ADHD-diagnose
ADHD Norge mener også at fremstillingen av dagens ordning bør nyanseres.
I budsjettforslaget skriver regjeringen at barn under 18 år kan få sats 1 uten dokumentasjon på merutgiftene, «bare dokumentasjon på diagnosen». NAVs egen informasjon sier imidlertid at diagnose eller diagnosekode alene ikke er tilstrekkelig. De medisinske opplysningene må beskrive hyperaktiv atferd og vise hvordan denne forklarer klesslitasjen.
ADHD Norge har over flere år mottatt henvendelser fra familier som har opplevd utfordringer med nettopp dette kravet. Allerede i 2020 ble NAVs praksis ytterligere presisert slik at hyperaktiv atferd måtte fremgå av de medisinske opplysningene og forklare klesslitasjen. ADHD Norge tok gjentatte ganger opp med NAV at både familier, fastleger og spesialisthelsetjenesten opplevde det som uklart hva som skulle til for å dokumentere hyperaktiviteten godt nok.
Det kan skapes et inntrykk av at det siden 2019 har vært enkelt å få grunnstønad bare man har en ADHD-diagnose. Dette kjenner ikke vi som organisasjon oss igjen i. Diagnose alene har ikke vært tilstrekkelig.
Hvorfor videreføres avgrensningen til hyperaktivitet?
Regjeringens forslag til innstramming gjelder fortsatt gruppen som omtales som personer med ADHD med hyperaktivitet. ADHD Norge mener derfor at en gjennomgang av ordningen også bør se nærmere på hvorfor nettopp hyperaktivitet har fått en så avgjørende rolle i vurderingen av hvem som omfattes av ordningen.
Kunnskapsgrunnlaget som lå bak endringen i 2019 viste at merutgifter ikke bare kunne knyttes til høyt aktivitetsnivå og slitasje. Også uoppmerksomhet og impulsivitet kunne bidra til økt forbruk, blant annet fordi klær, sko og andre eiendeler ble mistet, glemt eller ødelagt.
Likevel strammet NAV allerede fra 2020 inn praksisen ved å kreve at hyperaktiv atferd måtte fremgå av de medisinske opplysningene og kunne forklare klesslitasjen. ADHD Norge har flere ganger tatt opp denne avgrensningen med NAV, blant annet fordi personer med andre fremtredende ADHD-symptomer kan ha tilsvarende merutgifter, men i stedet må dokumentere disse etter de ordinære reglene.
Når regjeringen nå foreslår å endre ordningen, mener vi det er en god anledning til å vurdere selve avgrensningen også. Dersom grunnstønaden skal kompensere nødvendige merutgifter, bør det være de faktiske merutgiftene og funksjonsutfordringene som står sentralt – ikke ett bestemt symptom alene.
Regjeringen erkjenner selv at kunnskapsgrunnlaget er usikkert
I budsjettforslaget skriver departementet at den kraftige veksten kan tyde på at mange av dagens mottakere ikke ville fått stønad etter en individuell vurdering. Samtidig skriver departementet at det er vanskelig å vurdere hvor mange dette gjelder.
Likevel legger regjeringen «på usikkert grunnlag» til grunn at halvparten av mottakerne under 18 år vil kunne dokumentere tilstrekkelige merutgifter. For voksne legges det til grunn at bare 15 prosent vil gjøre det. Disse anslagene ligger til grunn for beregnede innsparinger.
Når regjeringen selv sier at det er vanskelig å vite hvor mange som faktisk vil oppfylle vilkårene, mener vi det understreker behovet for en skikkelig kartlegging før man konkluderer. Vi ønsker ikke en ordning som ukritisk utbetaler støtte. Vi ønsker en treffsikker og rettferdig ordning som når dem som faktisk har nødvendige merutgifter.
ADHD Norge mener derfor at en gjennomgang blant annet bør kartlegge årsakene til mottakerveksten, faktiske merutgifter, innvilgelser og avslag, NAVs praktisering av regelverket og erfaringene med dokumentasjonskravet for voksne siden 2023. Det bør også vurderes om det finnes dokumentasjonsformer som gir nødvendig kontroll med offentlige midler uten å skape unødvendige barrierer for dem ordningen er ment å hjelpe.