Alkohol – den skjulte folkehelseutfordringen

Alkohol er dypt integrert i norsk kultur og hverdagsliv. Samtidig er det en av de største, og minst behandlede, folkehelseutfordringene vi har. Mange lever med en alkoholbrukslidelse uten å få hjelp, og både stigma og normalisering bidrar til å holde problemene skjult. Tommy Sjåfjell, spesialrådgiver ved KORUS Sør, mener vi må snakke mer åpent, og tidligere, om alkohol.

Tommy Sjåfjell er vernepleier med master i psykisk helse og rus. I tillegg har han egenerfaring med skadelig alkoholbruk, avhengighet og psykiske tilleggsvansker, noe som tilfører både perspektivet hans og engasjementet i feltet en ekstra dimensjon.

Omfanget av skadelig alkoholbruk

Det finnes ikke ett eksakt tall, men anslag fra Folkehelseinstituttet tyder på at mellom 175 000 og 350 000 nordmenn har en alkoholbrukslidelse. Samtidig får bare rundt sju prosent behandling hvert år, tilsvarende om lag 20 000 personer. Det gjør alkoholproblemer til én av de minst behandlede sykdommene i Norge.

Belastningen på helsevesenet er betydelig. I hver femte sykehusseng finner du pasienter som har en alkoholrelatert skade. Til tross for dette er det mange i helsesektoren som mener at alkoholbruk er en privatsak, og det snakkes ikke om. Alkohol kan også være en underliggende faktor der dødsårsaken registreres som somatisk sykdom.

Et utenforskap få snakker om

Én av de mindre synlige sidene ved alkoholproblemer handler om tilhørighet. Alkohol er en del av så mange sosiale situasjoner at det å ikke drikke kan gjøre deg annerledes. Sjåfjell tror noe av grunnen til at folk oppsøker hjelp altfor sent, er redselen for utenforskap og tap av tilhørighet.

Hjelp kommer ofte for sent

Mange oppsøker ikke hjelp før problemene har fått store konsekvenser. Sjåfjell kjenner dette fra eget liv.

– Det tok ti år fra jeg innså at jeg hadde et problem til jeg oppsøkte hjelp første gangen. Behandlingen min varte i fem år, innleggelser, poliklinikk, tilbakefall og nederlag ble en del av hverdagen.

Alkoholbrukslidelse utvikler seg ofte gradvis. For noen fungerer det som en måte å håndtere uro, tankekjør eller psykiske plager på. Samtidig kan det forsterke nettopp disse utfordringene. Økt alkoholbruk ved angst vil for eksempel ofte gjøre angsten sterkere over tid.

Skam og stigma er en viktig forklaring på hvorfor mange venter med å søke hjelp. Det å ikke «mestre» alkohol slik andre gjør, oppleves for mange som et personlig nederlag. Sjåfjell mener vi må tørre å gjøre noe med «elefanten i rommet» ved å tørre og snakke om det, både som pårørende og helsepersonell. Samtaler om alkohol tas sjeldnere enn samtaler om for eksempel kosthold og livsstil, til tross for at konsekvensene kan være vel så alvorlige.

Når alkohol blir en del av identiteten

At alkohol er tett knyttet til livsstil og identitet, gjør endring mer krevende. I motsetning til mange andre helseutfordringer oppstår det ofte en forventning om total avholdenhet når alkoholproblemer først blir tema.

For Sjåfjell innebar det å bli rusfri omfattende endringer i livet. Han måtte bryte med miljøer, vaner og steder som var tett knyttet til alkoholbruk. Blant annet valgte han å slutte å reise på sjøen som styrmann, det maritime livet ble for utfordrende å fortsette med etter at han ble rusfri.

ADHD og sårbarhet

Personer med ADHD kan ha større utfordringer med regulering av følelser, impulser og oppmerksomhet. Det kan øke sårbarheten for problematisk alkoholbruk, og for noen blir inntak av alkohol en form for selvmedisinering.

Sjåfjell peker på utfordringer ved dagens behandlingspraksis. Antabus er fortsatt brukt i Norge, til tross for at behandlingen innebærer fysisk ubehag ved alkoholinntak. Dette kan være krevende for personer med lav impulskontroll. Han viser samtidig til at legemidler som naltrekson, som kan redusere sug etter alkohol, benyttes i mindre grad, selv om effekten er godt dokumentert.

Veien til endring

Endring er sjelden lineær, og tar tid. For Sjåfjell startet vendepunktet i døgnbehandling; med struktur og faste rammer fikk han avstand til rusen. Det ga rom for å bygge opp noe nytt: utdanning, arbeid, ansvar og etter hvert en ny identitet.

Meningsfulle aktiviteter trekkes frem som en nøkkelfaktor. Når aktivitet får større plass i hverdagen enn rus, skjer det en gradvis forskyvning.

Sjåfjell sier at han tror at skam og redsel for sosialt utenforskap fortsatt er blant de største barrierene for å søke hjelp. Samtidig finnes det tegn til endring. Yngre generasjoner drikker langt mindre enn de eldre. Det gir grunn til håp.

Fastlegen kan gi støtte, henvisevidere til behandling i spesialisthelsetjenesten (ruspoliklinikk) og hjelpe medmedisinske tiltak for å slutte.
RUSinfo: En anonym tjeneste der dukan chatte eller ringe (915 08588) for å få råd og informasjon om hjelpetilbud.
Helse Norge: Gir oversikt overhjelpetilbud, ventetider og selvhjelpsverktøy.

Organisasjoner ogselvhjelpsgrupper:
Anonyme Alkoholikere (AA): Tilbyrstøtte gjennom møter og fellesskap.
Blå Kors: Tilbyr ulikebehandlings- og samtaletilbud.
Av-og-til: Tilbyr tester for åsjekke eget forbruk og tips til å ta praten.

‍

‍