Kjennetegn på ADHD

Samtidig er det mer lek og høyere voksentetthet i barnehagen, dermed kan overgangen til skolen bli utfordrende for mange med færre voksne og høyere krav til å sitte stille å følge undervisning. Det er i snitt 3-5 % av barn og unge under 18 år har ADHD. Dette er i snitt ett til to barn i hver skoleklasse. Det varierer når man får diagnosen, men de fleste gutter får diagnosen mellom fylte sju og tolvårs alder. Jenter får ofte diagnosen noe senere. Selv om diagnosen ofte stilles i skolealder, så kan barnet ha hatt symptomer på ADHD allerede i barnehagen.

Skolen og fastlegen

De fleste behandlingslinjene for ADHD legger opp til at foreldre som ønsker en ADHD-utredning for sitt barn, tar saken opp med PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) via skolen, og med fastlegen. Dersom disse kommer fram til at ADHD kan være en mulig diagnose, henvises saken videre til Psykisk helsevern for barn og unge for videre utredning. Ofte er dette BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).

− Søk hjelp

Fagsjef Nina Holmen i ADHD Norge råder foreldre som mistenker at barnet har ADHD om ikke å gå og uroe seg for lenge uten å snakke med noen.

− Det er ikke alltid ADHD. Diagnosen bør henge høyt og skal ikke stilles for enhver pris. Det viktigste er at barnet får hjelp. Kanskje handler det om å koble inn pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i barnehagen for å observere og se til at barnet får den oppfølgingen det trenger, sier Holmen.

Holmen legger til at diagnostiseringen gjøres for at barna skal få riktig hjelp, og for at familien kan lære å «leve med» ADHD på en best mulig måte.

Tre kjennetegn på ADHD:

Konsentrasjonsproblemer:

• Vansker med å gjennomføre oppgaver
• Skifter stadig fra én aktivitet til en annen
• Problemer med å følge instruksjoner
• Ofte vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
• Distraheres lett

Hyperaktivitet:

• Vansker med å sitte stille
• Uro i hender og føtter
• Rastløshet, indre uro
• Har mye energi, som om man er drevet av en indre motor

Impulsivitet:

• Kan ikke vente på tur
• Avbryter eller forstyrrer andre
• Handler uten å tenke seg om

Tre undergrupper

En deler ADHD i tre undergrupper, avhengig av typen symptomer:

1. ADHD hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv type

2. ADHD uoppmerksom type

3. ADHD kombinert type.

ADHD hyperaktiv/impulsiv type

• Dette kjennetegner ADHD hyperaktiv/impulsiv type (se tegnene over):

Aktivitetsnivået skal være klart høyere enn det som er vanlig for alderen for å få denne diagnosen. Et kjennetegn er hyperaktivitet som viser seg ved kroppslig uro, at man beveger seg mye rundt omkring og fikler med ting. Det er vanlig at det generelt er høy motorisk aktivitet, men også perioder med normal aktivitet.

Impulsivitet kan vise seg med nedsatt evne til å tenke seg om før man sier noe. Personen kan ha lett for å avbryte og forstyrre andre. De har vanskelig for å vente på tur.

ADHD uoppmerksom type

Denne typen ble tidligere kalt ADD. Om lag 25–30 prosent med ADHD har store oppmerksomhetsvansker uten å være nevneverdig hyperaktive eller impulsive. Personer som har ADHD uoppmerksom type har store konsentrasjonsproblemer. De har ofte vansker med å gjennomføre oppgaver, og har problemer med å organisere aktiviteter. Disse personene arbeider ofte sent, dagdrømmer mye og sliter med å holde fokus. De starter gjerne på en ny oppgave uten å ha fullført den forrige. Denne diagnosen stilles ofte tre år senere enn ADHD kombinert type, fordi disse personene skaper mindre uro enn de hyperaktive.

ADHD kombinert type

Dette er den typen som de fleste får, det vil altså si at man er uoppmerksom, impulsiv og hyperaktiv.

Tilleggsvansker

Om lag 2/3 av dem med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske. Atferdsforstyrrelse, lærevansker, motoriske vansker, språkproblemer, tics, angst, depresjon og søvnvansker er de vanligste. Mange har tilleggsvansker som kan bli mer uttalt med alderen.

Har barnet ditt fått en ADHD-diagnose? Da er du velkommen til å bli medlem i ADHD Norge.

‍