Oversikt over rettigheter i høyere utdanning for studenter med ADHD

Sist oppdatert
15
.
03
.
2021
Kategori

Ingen har rett til høyere utdanning, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å legge til rette for de med nedsatt funksjonsevne, i den grad det er mulig.

Lurer du på hvilke rettigheter barnet ditt har i grunnskolen? FFO har utarbeidet et veiledningshefte med konkrete tips og råd til foreldre og foresatte.

Rettigheter i høyere utdanning

Ingen har rett til høyere utdanning, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å legge til rette for de med nedsatt funksjonsevne, i den grad det er mulig. 

Opptak til studier

Det er mulig å søke om særskilt vurdering dersom du mener resultatene dine fra videregående er dårligere enn det som kreves for utdanningen, og at dette skyldes sykdom eller funksjonsnedsettelse. Du må kunne dokumentere at sykdommen eller funksjonsnedsettelsen har påvirket resultatene dine, og at du var på et høyere faglig nivå enn det karakterene dine viser. Du har ikke krav på særskilt vurdering, men det er opp til lærestedet om de vil ta hensyn til det eller ikke. Fristen for å søke om særskilt vurdering er 1. mars. Dersom du ikke får opptak gjennom særskilt vurdering blir du behandlet som en ordinær søker.

Les mer om særskilt vurdering hos Samordna opptak her.

Dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse

Dersom du er under 25 år og kan dokumentere at du på grunn av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke er i stand til å oppfylle kravet til generell studiekompetanse, kan du søke om fritak. Det legges vekt på at du har forsøkt å gjennomføre utdanningen.

Les mer om dispensasjon hos Samordna opptak her.

Tidlig opptak

Har du behov for å få tidlig svar på søknaden, kan du søke tidlig opptak. Alle som søker tidlig opptak, må være studiekvalifisert til studiet de søker innen 1. mars. Du kan få svar på søknaden allerede rundt 20. mai. Du kan søke om tidlig opptak bare hvis du oppfyller minst ett av følgende krav:


  • Har behov for særskilt tilrettelegging på studiestedet (gjelder ikke dysleksi.) Dette må dokumenteres med legeerklæring.
  • Er i jobb og har oppsigelsestid eller må søke permisjon.
  • Er selvstendig næringsdrivende og skal avvikle virksomheten i forbindelse med studier.
  • Må flytte med familie pga. jobb, barnehageplass eller skolebytte.
  • Må søke oppholdstillatelse for å studere.

Les mer om tidlig opptak hos Samordna opptak her.

Kontaktperson og konsulenttjeneste for studenter med funksjonsnedsettelse

På studiestedet finnes det flere instanser som kan bidra med informasjon og praktisk hjelp til deg som student.

Alle lærestedene er pålagt å ha en egen kontaktperson samt en egen handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser og en handlingsplan for hvordan de tilrettelegger for disse. Tilretteleggingstjenesten er ansvarlige for å ha oversikt over og koordinere tilrettelegging på lærestedet for studenter som har behov for dette. Du finner en oversikt over kontaktpersonene ved de ulike lærestedene her. Noen av lærestedene har også en egen konsulenttjeneste som arbeider med tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Hit kan du gå dersom du har behov for praktisk tilrettelegging av studiesituasjonen.

Se også Veileder for studenter med ADHD og Asperger syndrom

Individuell utdanningsplan

Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, har etter Universitets- og høgskoleloven § 4-2 rett til å få en individuell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom utdanningsstedet og studenten, og skal vise hvordan utdanningsstedet legger til rette for at studenten kan komme gjennom et definert læringsmål på normert tid, samtidig som den skal synliggjøre studentens ansvar for å oppfylle studiekravene utdanningsstedet stiller.

Selv om utdanningsplanen skal forplikte både høgskolen og studenten, skal utdanningsplanen være fleksibel. Du kan når som helst be om samtaler om personlig tilpasning eller revisjon av planen, for eksempel når det gjelder særskilt tilrettelegging, studieintensitet eller permisjon. Spør studieveilederen din hvordan dere kan gjøre dette.

Fysisk tilgjengelighet

Det er utdanningsinstitusjonen selv som er ansvarlig for at studiestedet er fysisk tilgjengelig for alle. Dette varierer fra institusjon til institusjon og også mellom hvert enkelt bygg på et lærested. Dersom du har behov for fysisk tilrettelegging må du kontakte høgskolen/universitetet så tidlig som mulig.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 17 bestemmer at offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. § 4-3 i Universitets- og høgskoleloven fastsetter at institusjonen, så langt det er mulig og rimelig, skal legge til rette lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger skal være utformet slik at funksjonshemmede studenter kan studere ved lærestedet. Institusjonen skal også legge til rette for studenter med særskilte behov.

Tilrettelegging av studiehverdagen

Likestillings- og diskrimineringsloven § 21 og universitets- og høgskoleloven § 4-3 bestemmer at utdanningsstedet skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Dette gjelder i studiehverdagen og på eksamen. Det er ditt behov som er utgangspunktet for tilretteleggingen.

Les mer om tilrettelegging av studiesituasjonen her.

Hjelpemidler

Du kan få hjelpemidler både hjemme og på studiestedet. Tilrettelegging av en studieplass kan både være et hjelpemiddel og et ergonomisk tiltak. Hjelpemiddelet skal bidra til å løse dine praktiske problemer som funksjonshemmet student.

Det er kommunehelsetjenesten som kartlegger behovet for hjelpemidler. Trenger du å få utredet hjelpemiddelbehovet ditt, må du ta kontakt med dem. Søknad om hjelpemidler sendes til NAV Hjelpemiddelsentral i det fylket du er folkeregistrert.

Finn søknadsskjema og les om hjelpemidler på nav.no. 

Tilrettelagt eksamen

Studenter med nedsatt funksjonsevne kan søke om spesiell tilrettelegging ved eksamen. Slik tilrettelegging kan være utvidet eksamenstid, bruk av PC eller alternative eksamensformer. Utdanningsstedet kan normalt kreve at du dokumenterer behovet for tilrettelegging ved legeerklæring eller på annen måte. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Eksamenstilretteleggingen skal for øvrig skje i tråd med gjeldende eksamensreglement. Dette fastsettes av hver enkelt høgskole/universitet og tilrettelegging kan derfor variere fra institusjon til institusjon. Vær oppmerksom på hvilken frist som gjelder for å søke om tilrettelegging på eksamen.

Les mer om tilrettelegging på eksamen

Lånekassen

Hvis man ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan man få mer i støtte og støtte for en lengre periode. Ordningene gjelder personer som tar høyere og annen utdanning. Dette kan man få: 

Tilleggsstipend

Elever og studenter i høyere og annen utdanning som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan få ekstrastipend. Det ekstra stipendet på 3 549 kroner per måned kommer i tillegg til ordinær studiestøtte fra Lånekassen. Les mer her: Tilleggstipend  

Støtte om sommeren

Elever og studenter i høyere og annen utdanning som ikke kan jobbe i sommerferien på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan få støtte i tolv måneder. 

Støtte til forsinkelse utover ett undervisningsår

Elever og studenter i høyere og annen utdanning med funksjonshemming som blir forsinket utover ett undervisningsår, kan få støtte. Dersom læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ditt ikke er tilpasset funksjonshemningen din, kan du ha rett til støtte til forsinkelse ut over 60 studiepoeng / ett undervisningsår. Da blir hele basisstøtten, 10 395 kroner per måned, gitt som stipend.

Les mer her: Støtte om sommeren og Støtte til forsinkelse utover ett undervisningsår

Sletting av gjeld

Hvis du blir minst 50 prosent ufør og mottar uførepensjon fra folketrygden, kan du få delvis eller hel ettergivelse av lånet Les mer om ettergivelse/sletting av gjeld ved varig uførhet her, eller kontakt Lånekassen for mer informasjon.

Bilde kreditering:
CDC @ Unsplash

Andre leste disse artiklene også

Tilbake til oversikten