ADHD og 50 + - forskning på voksne med ADHD

ADHD er en hyppig forekommende tilstand som begynner i barndommen og for mange varer ved inn i voksen alder. Behandling med sentralstimulerende legemidler av voksne med ADHD har i de fleste tilfeller vist seg å ha i alle fall kortvarig effekt på diagnosens kjernesymptomer. Det mangler kunnskap om nytteverdien av medikamentell behandling som pågår over tid. Dessuten finnes det så langt lite kunnskap om ADHD hos eldre voksne.

I min avhandling «Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in adults: A study of treatment and outcome in different age groups» har jeg studert to utvalg av voksne med ADHD i ulike aldersgrupper som i perioden 2008-2010 ble undersøkt med spørreskjema. Oppfølgingstiden i undersøkelsene var på mellom fire til seks år.

Etterundersøkelse blant voksne med ADHD‍

SIBBE- studien (Studie om iverksatt behandling, behandlingsforløp og effektvurdering) er avhandlingens første undersøkelse. Den har fått økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. SIBBE er en etterundersøkelse av voksne med ADHD som i perioden 2003-2005 fikk tilrådet iverksetting av utprøvende behandling med sentralstimulerende legemidler. Vårt utvalg bestod av 1080 personer som ved vurderingstidspunktet var bosatt i helseregion Sør-Øst. Av 371 som svarte (34 prosent av utvalget), oppgav 162 kvinner og 206 menn å ha blitt behandlet med ADHD-legemidler. Disse var ved oppfølgningstidspunktet gjennomsnittlig 37 år.
Vi fant ingen vesentlige forskjeller på hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet mellom deltakerne og de som ikke hadde svart. Derimot var deltakerne noe eldre, det var en overvekt av kvinner, og utvalget hadde en høyere skår på depressive symptomer sammenlignet med de som ikke hadde svart. Vi har skrevet to artikler om SIBBE-studien. Den første ser nærmere på langtidsoppfølgning, mens den andre undersøker bruk og misbruk av sentralstimulerende legemidler.

Langtidsoppfølging av voksne med ADHD‍

Formålet med vår første artikkel var å undersøke aktuell bruk av ADHD-legemidler, måle aktuelt ADHD-symptomtrykk og psykisk helse, undersøke forholdet mellom behandlingslengde og resultat og identifisere faktorer som har betydning for resultatet. Vi fant at 63 prosent av deltakerne brukte et ADHD-legemiddel. Rundt halvparten ble behandlet med langtidsvirkende varianter av metylfenidat. Disse beskrev bedre behandlingsoppfølging sammenlignet med gruppen som brukte korttidsvirkende tabletter. Av de 136 deltakerne som hadde avsluttet ADHD-legemiddelbehandling, hadde halvparten brukt korttidsvirkende metylfenidat i tiden før de sluttet. Bivirkninger og manglende effekt ble oftest nevnt som grunner for å slutte. Til sammen 270 personer (73 prosent) hadde blitt behandlet i mer enn to år. Denne gruppen hadde vesentlig bedre resultat på ADHD-symptomer og psykisk helse enn de som hadde blitt behandlet over et kortere tidsrom. Samsykelighetsproblematikk (komorbidet) ved starten av behandlingen var forbundet med dårligere fungering ved oppfølgingstidspunktet. Hovedfunnet fra denne undersøkelsen var at voksne med ADHD bør behandles i mer enn to år når slik behandling gir bedring uten alvorlige bivirkninger.

Voksne med ADHD: pasient- og primærlegers rapportering‍

I den andre artikkelen fra SIBBE-studien så vi nærmere på pasient- og primærlegerapportert bruk og misbruk av sentralstimulerende legemidler. I alt 159 spørreskjemaer fra voksne med ADHD og deres behandlingsansvarlige primærleger ble analysert. Dette utgjorde 58 prosent av det opprinnelige utvalget. Vi fant ingen vesentlige forskjeller mellom deltakerne og gruppen som ikke kunne inkluderes. Daglig gjennomsnittsdosering for de 103 som brukte et ADHD-legemiddel, var i tråd med generelle anbefalinger. Det ble beskrevet få tilfeller med alvorlige bivirkninger. De hyppigst nevnte bivirkninger som hadde vedvart i mer enn to uker, var hjertebank, angst og depresjon. Mer enn 35 prosent av deltakerne hadde ikke mottatt noen form for psykososial oppfølging i tillegg til behandling med ADHD-legemidler. Vi fant en høy grad av overensstemmelse mellom lege og pasient på pågående og avsluttet medikamentell ADHD-behandling. Majoriteten av legene hadde ikke mistanke om misbruk av sentralstimulerende legemidler. I de få tilfeller hvor legen mistenkte slik misbruk, samsvarte dette godt med pasientrapportert misbruk. Derimot var lege og pasient i liten grad enige om bivirkninger, manglende effekt og psykososial oppfølging. Legenes vurdering av pasientenes fungering samsvarte tilfredsstillende med pasientenes egne vurderinger. Tar man hensyn til de åpenbare begrensninger ved denne studien, kan man konkludere med at behandling av voksne med ADHD med sentralstimulerende legemidler trygt kan overføres til pasientens primærlege når tilstanden er stabil.

Femti pluss‍

Avhandlingens andre undersøkelse er Femti Pluss-studien. Deler av denne har allerede tidligere blitt presentert i STÅ PÅ!. Femti Pluss-studien er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og har vært et samarbeidsprosjekt med ADHD Norge. Vårt opprinnelige utvalg bestod av 251 medlemmer av organisasjonen med diagnosen ADHD som ved undersøkelsestidspunktet var 50 år og eldre. Totalt mottok vi 166 svar (66 prosent), og av disse ble 149 inkludert i våre analyser. Flere kvinner enn menn deltok. Deltakerne var ved undersøkelsestidspunktet i gjennomsnitt 56 år gamle. Gjennomsnittlig alder ved diagnostisering av ADHD var 50 år. Dette betyr at de fleste har levd det meste av sitt liv uten å ha blitt diagnostisert med ADHD og uten å fått tilbud om adekvat behandling. Resultater fra Femti Pluss-studien er beskrevet i to vitenskapelige artikler, hvorav den første ser nærmere på medikamentell behandling av ADHD i denne aldersgruppen , og den andre undersøker deltakernes livskvalitet.

Medikamentell behandling hos voksne 50+ med ADHD‍

I denne artikkelen var formålet å se nærmere på bruk av behandling med ADHD-legemidler og utforske sammenhengen mellom pågående medikamentell ADHD-behandling, aktuell ADHD-symptomatologi, livstilfredshet og psykososiale faktorer. Av vårt utvalg på 149 deltakere oppga 95 (64 prosent) pågående medikamentell ADHD-behandling, 36 hadde sluttet, og 18 hadde aldri brukt et ADHD-legemiddel. De som brukte et ADHD-legemiddel, beskrev vesentlig bedre oppmerksomhet sammenlignet med de to gruppene som ikke brukte slik behandling. Derimot var det ingen vesentlig forskjell mellom gruppene når vi målte ADHD-symptomatologi med ASRS screener. Det var heller ingen vesentlig forskjell mellom gruppene med tanke på deres livstilfredshet. Det å være i arbeid var assosiert med bedre resultat. Hovedfunnene fra denne undersøkelsen var at majoriteten av deltakerne oppga jevnlig bruk av medikamentell ADHD-behandling og at det å være yrkesaktiv var en viktig faktor for aktuell fungering.

Livskvalitet hos voksne 50+ med ADHD‍

I denne artikkelen sammenliknet vi deltakernes helserelaterte livskvalitet og livstilfredshet med et henholdsvis dansk og norsk normalmateriale. I tillegg ønsket vi å identifisere karakteristika som var assosiert med bedre livskvalitet. Helserelatert livskvalitet ble undersøkt med et standardisert skjema (EQ-5D). Sammenlignet med et aldersjustert dansk normalutvalg oppga ADHD-gruppen vesentlig større vansker med gange, personlig stell, vanlige gjøremål, smerte/ubehag og angst/depresjon. Deltakernes livstilfredshet ble undersøkt med en ofte brukt skala (Satisfaction With Life Scale, SWLS). ADHD- gruppen oppga vesentlig dårligere livstilfredshet sammenlignet med et aldersjustert norsk normalutvalg. Det er verdt å nevne at ADHD-gruppens utdannelsesnivå ikke var vesentlig forskjellig fra den norske kontrollgruppen. Vi fant at det å stå utenfor arbeidslivet og sterkere ADHD-symptomer var assosiert med forringet livskvalitet. Hovedfunnet fra artikkelen var at voksne med ADHD 50 år og eldre beskrev vesentlig dårligere livskvalitet sammenlignet med normalutvalg.

Oppsummering‍

I annonseringen av disputasen oppsummerte jeg våre funn på følgende måte: «Majoriteten av voksne med ADHD vil ha behov for medikamentell behandling over tid i kombinasjon med individuelt tilrettelagte planer for å kunne oppnå bedre fungering».
Jeg vil avslutningsvis takke alle voksne med ADHD som har deltatt i våre undersøkelser, og også rette en takk til organisasjonen for all hjelp, støtte og godt samarbeid.

MEDISINER: Ifølge funnene som Michael B. Lensing har gjort så har majoriteten av voksne med ADHD behov for medikamentell behandling over tid i kombinasjon med individuelt tilrettelagte planer. Illustrasjonsfoto: Colourbox

FAKTA OM MICHAEL B. LENSING:

• Kommer opprinnelig fra Tyskland.
• Han er utdannet spesialpedagog og har i en årrekke arbeidet innen ADHD-feltet.
• Han har bidratt til norsk oversettelse av flere instrumenter som brukes i utredning av ADHD hos voksne (ASRS, DIVA 2.0, WFIRS, WRAADDS).
• Michael er medlem av European Adult ADHD Network og styremedlem av DIVA Foundation. Han har skrevet doktorgraden «Attention- Deficit/Hyperactivity Disorder in adults: A study of treatment and outcome in different age groups» ved Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet.
• Han arbeider nå som spesialpedagog/forsker ved Oslo universitetssykehus, Autismeenheten.

Kilder:
Lensing MB, Zeiner P, Sandvik L, Opjordsmoen S (2013) Four-year Outcome in Pcychopharmacolgically Treated Adults With Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Questionaire Survey. Journal Clinical Psychiatry 74(1)e:87-e93.
Lensing MB, Zeiner P, Sandvik L, Opjordsmoen S (2013) Adults with ADHD: use and misuse of stimulant medication as reported by patients and their primary care physicians. ADHD Attention Deficit and Hyperactivity Disorders 5(4):369-376.
Lensing MB, Zeiner P, Sandvik L, Opjordsmoen S (2014) Psychopharmacological Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) in Adults Aged 50+: An Empirical Study. J of Attention Disorders March 29 (Epub ahead of print)
Lensing MB, Zeiner P, Sandvik L, Opjordsmoen S (2013)Quality of Life in Adults Aged 50+ With ADHD. Journal of Attention Disorders March 20 (Epub ahead of print)

Artikkelen har tidligere blitt publisert i STÅ PÅ!, nr. 3, 2014.