ADHD og relasjoner
Relasjoner betyr mye for tilhørighet, selvfølelse og livskvalitet. ADHD kan påvirke samspillet gjennom utfordringer med oppmerksomhet, impulskontroll, tidsstyring og følelsesregulering.
Relasjoner har stor betydning for tilhørighet, selvfølelse og livskvalitet. Gjennom samspill med andre utvikler vi forståelse av oss selv og menneskene rundt oss. I vennskap, parforhold, utdanning og arbeidsliv møter vi ulike forventninger. Behovet for å bli forstått, respektert og anerkjent er grunnleggende for å bygge trygge og gode relasjoner, enten de er private eller profesjonelle.
ADHD kan påvirke samspillet med andre på flere måter. Utfordringer med oppmerksomhet, impulskontroll, tidsstyring og regulering av følelser kan få betydning for kommunikasjon og forventninger i en relasjon. Hvordan dette kommer til uttrykk, varierer fra person til person.
Hvordan forstå hverandre
I nære relasjoner kan hverdagssituasjoner få stor betydning. Å glemme en avtale, miste oversikten over tiden eller ikke få med seg en beskjed kan oppfattes som manglende interesse eller respekt. For personen med ADHD kan det handle om vansker med å styre oppmerksomheten eller holde oversikt. Det kan derfor være forskjell mellom det man ønsker å formidle, og hvordan handlingene blir opplevd.
Kunnskap om ADHD kan bidra til å forstå slike situasjoner. Samtidig trenger begge parters opplevelser å bli tatt på alvor. En forklaring på det som skjedde, fjerner ikke nødvendigvis skuffelsen hos den andre, men kan gi et bedre grunnlag for å finne løsninger sammen.
Følelser og perspektivtaking
Emosjonsregulering handler om å registrere, forstå og regulere følelser og hvordan de kommer til uttrykk. For noen med ADHD kan følelsene komme raskt, bli intense og ta tid å regulere. Dette kan påvirke hvordan man reagerer på uenighet, skuffelse eller korrigering.
Når følelsene er sterke, kan det bli vanskeligere å lytte, vurdere alternative forklaringer og se situasjonen fra den andres ståsted. Perspektivtaking innebærer å forstå at andre kan ha en annen opplevelse enn en selv. Det krever ikke enighet, men åpenhet for ulike opplevelser.
Selvfølelse og trygghet i relasjonen
Gjentatte erfaringer med kritikk, misforståelser eller avvisning kan påvirke selvfølelsen og forventningene man har til andre og seg selv. Dersom man ofte har opplevd å gjøre noe feil eller være «for mye», kan tilbakemeldinger oppleves som en bekreftelse på at man ikke strekker til. Det kan føre til at man går i forsvar eller trekker seg unna.
Trygghet i en relasjon handler blant annet om å kunne uttrykke behov, gjøre feil og være uenig uten at tilhørigheten oppleves som truet. Aksept for egne og andres utfordringer kan gjøre det lettere å snakke om det som er vanskelig. Samtidig innebærer gode relasjoner et gjensidig ansvar for å ta hensyn, rydde opp etter konflikter og finne løsninger som fungerer for begge.
Tips og triks som kan være aktuelle:
Avklar før du konkluderer
Skill mellom det som faktisk ble sagt eller gjort, og din egen tolkning. Spør gjerne: «Jeg oppfattet det slik ……. Har jeg forstått deg riktig?»
Avtal hvordan dere tar pauser
Når følelsene blir sterke, kan en pause gi bedre forutsetninger for en samtale. Avklar hvordan dere sier fra, og når dere skal ta opp temaet igjen.
Gjør forventninger tydelige
Snakk konkret om avtaler, oppgaver og behov. Avklar hvem som har ansvar for hva? Felles kalender eller påminnelser kan støtte hukommelse og tidsstyring og redusere gjentatte misforståelser.
Snakk sammen når det er «fredstid»
Undersøk hvilke situasjoner som ofte skaper problemer. Hva skjer før det blir vanskelig, hvordan reagerer dere, og hva kan dere gjøre annerledes?
Ta ansvar for å reparere
Anerkjenn hvordan den andre kan oppleve situasjonen. En beklagelse kan bidra til å gjenopprette tillit.
Du kan finne flere strategier i Mestringsbanken.
For par kan samlivskurset, «Du og jeg og ADHD», som arrangeres av familievernkontorene, være relevant.