Egnet fysioterapi kan bedre fysisk og psykisk helse hos barn og unge med ADHD

Sist oppdatert
24
.
01
.
2021
Kategori

Et flertall av barn og unge med ADHD strever med kroppslige vansker. Dette blir ofte oversett. Tidlig intervensjon i form av egnet fysioterapi kan ivareta fysisk og psykisk helse og forebygge tilleggslidelser.

I klinisk praksis møter psykomotoriske fysioterapeuter mange barn og unge med ADHD. De blir sjelden henvist for en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, men for psykiske tilleggslidelser som atferdsforstyrrelse, affektive lidelser, angst, OCD, spiseforstyrrelser, depresjon, traumer, Tourettes syndrom eller autismespekterforstyrrelser. Ny forskning innen ADHD viser høy forekomst av mange typer tilleggslidelser. Forskerne Skirbekk og Kristensen (2019) har skrevet et kapittel i veilederen for Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. De viser til studier hvor 30 % av barn med angstlidelser også har ADHD. Forskning viser dessuten at mennesker med ADHD kan streve med å regulere muskelspenninger og ha økt stivhetsgrad i musklene. Stray viser i sine studier at 80 % med ADHD kan streve med fin- og/eller grovmotoriske problemer. Mange kan også ha vansker med pusten og blir fortere andpustne i sport og plages av kroppslige smerter (Stray 2011 og 2014). I selvvalgt fysisk aktivitet presterer mange med ADHD godt, og noen kan bli olympiske mestre. Et flertall strever likevel med grunnleggende kroppslige vansker. Disse blir ofte oversett. De trenger spesialisert fysioterapi for å ivareta sin fysiske og psykiske helse og forebygge for tilleggslidelser.

Stress kan gi smerter og tilleggslidelser.

Barn og unge med ADHD har konsentrasjonsproblemer som gir mange kroppslige og mentale utfordringer. Det er kroppslig anstrengende å bruke krefter på å hemme en strøm av indre impulser og ytre sanseinntrykk for å konsentrere seg om hva som er forventet, og likevel ikke få det til. For å regulere seg og fokusere holder mange pusten og spenner mange muskler. Over tid kan dette føre til smerteopplevelse i kroppen (somatisering). Dette er reelle symptomer som er psykisk betinget. Et typisk puste- og spenningsmønster som over tid kan gi smerter i kroppen, er for eksempel å heise skuldrene og trykke tungen opp i ganen og presse leppene sammen. Et annet mønster er å bite seg i leppen eller bite tennene sammen. Dette forstyrrer den naturlige pusterytmen. Utpusten slipper ikke naturlig ut av munnen. Pusten blir isteden hurtig og overfladisk, lik angstpust. Det fører til at de som strever med dette, strammer hals-, nakke- og andre muskler for å hjelpe til med å utvide og senke brystkassen når de puster. Over tid kan dette gi overarbeidede muskler i kjeve, nakke, hals, skuldre, i brystkasse/rygg i magen og hodet. I tillegg kan holdt pust forårsake svimmelhet, skjelving og kvalme, og det kan bidra til å opprettholde tankekjør, psykisk ubehag og tilleggslidelser.

Det å heise skuldrene er et kjent spenningsmønster for barn og unge i skolen og som hemmer pusten og utholdenheten

Gutt som får massasje . Nakke, hals og skuldermuskler blir overarbeidet når naturlig pust bremses over tid

Ressursorientert kroppsundersøkelse kartlegger endringsmuligheter.

Psykomotoriske fysioterapeuter ser på kroppen som helhet og tilbyr «Ressursorientert kroppsundersøkelse» (Bunkan 1985-1994). Kroppslig omstilling og fri pust er sentral og gjenspeiler ofte mental omstilling. Derfor introduserer psykomotorisk behandling små kroppslige endringer som kan fremme friere pust og mer balanse og ro. Den utforsker hvordan en person vanemessig står, går, sitter og ligger for å fremme fysiske og psykiske ressurser. Psykomotoriske fysioterapeuter undersøker brystkassens stilling og bevegelighet, noe som er sentralt for fri pust. Videre undersøker de stivhetsgrad i muskler, kroppsholdning, bevegelighet i ledd, avspenningsevne, kroppslige reaksjoner og balanse, som kan gi informasjon og kommunikasjon om personens vante spenningsmønster og kroppslige reaksjoner på livsbelastninger. Terapeut og pasient snakker om kroppslige plager og lidelser, som kan hindre for læring og reduserer deres fysiske og psykiske handlingsrom. Autonome reaksjoner, som svette, kulde, svimmelhet og kvalme, registreres og forstås i fysisk og psykisk sammenheng. Allerede i første time får pasienter hjelp til å oppdage vante pust- og spenningsmønster og introduseres for kroppslig stressmestring, som gir håp om endring og bedring.

Behandling lærer barn og unge å regulere kroppslig stress
Muskelspenninger på ett sted kan gi ringvirkninger og endre funksjoner andre steder i kroppen. Derfor behandler psykomotorisk fysioterapi hele kroppen. Fysioterapeuten tilbyr massasje og øvelser for å stimulere til bedre kroppskontakt og bevegelses- og pustemønster. Behandlingen utforsker nye måter å være i kroppen på når en pasient føler seg mentalt stresset. Det å stå med god kontakt med bakken og i balanse vektlegges for at andre ledd skal få så gode utgangsstillinger som mulig. En del strever med spenninger i leggene og får egnet massasje og øvelser for å redusere smerter i leggene og fremmer bedre balanse

Mange blir klar over at bare ved åpne leppene noen millimeter, slipper de pusten lettere til. De blir oppmerksomme på at naturlig utpust skjer gjennom munnen, og at de senker brystkassen og skuldrene. Følgelig utvides brystkassen, og stimulerer til dypere innpust/inspirasjon, gjør magepust mulig og skuldrene trekkes naturlig tilbake. En god kroppsholdning gir bedre balanse friere og roligere pus.

Når man må fokuserer mye, og strever med å regulere muskelspenninger, reagerer en del med å spenne leggemusklene og de kan bli stramme og vonde.

Lekorientert psykomotorisk fysioterapi.

Ut fra alder og hva som gir læring, benytter psykomotorisk fysioterapi mestrings- og lekorientert utredning og behandling. Lek reduserer angst og aktiverer oppfinnsomhet, bevegelsesglede og fysisk samhandling. Terapeut og barn-/ungdom kan for eksempel etablere kontakt og samhandling gjennom å fekte sammen med ufarlige korder, og samspille om å få flest poeng og mye latter oppstår. Samtidig merker fysioterapeuten den unges kroppslige problemstillinger og legger til rette for å utnytte kroppslige ressurser. Andre måter kan være at fysioterapeuten triller ulike massasjeballer over kroppen til pasienten i liggende stilling, og som virker beroligende. Tillit etableres og muskler undersøkes med tanke på å tilby annen egnet behandling. Det kan være rotasjonsøvelser for å fremme fleksibilitet i brystkassen, kombinert med strekk og skyvbevegelser av armer og bein, som også kan utforskers på lekorienterte måter. Populært er det også å blåse bobler og sprekke dem med et bokseslag, noe som slipper pasientens pust til og ut. Når relasjonen er etablert, kan fysioterapeuten bruke klassiske psykomotoriske massasjeteknikker fra føtter til hode. Disse stimulerer til gode gjesp hos pasienten, løsgjør sukk i mellomgulvet og leder til spontane strekkbevegelser i armer, fingre, rygg, mage og bein som fremmer spontan og fri pust som virker beroligende.

Massasjeball stimulerer kontakt med hele kroppen og virker beroligende.
Fekting, lekorientert kroppslig samhandling med vekt på raske bevegelser, rotasjoner og skyvebevegelser
Blåse og sprekke bobler for å utforske pusten og stimulerer til bevegelsesglede.

Kroppslige signaler gir innsikt og fremmer kommunikasjon.

Psykomotorisk fysioterapi legger til rette for å øke barn og unges kroppsbevissthet. Dette gir kontakt med egne kroppssignaler, noe som også kan ha følelses- og tankemessige budskap relatert til belastende hendelser i fortid og /eller nåtid. Barn og unge lærer kroppslige teknikker som kan redusere overveldende stressopplevelser og utvide handlingsrepertoaret. En del barn og unge med ADHD kan misforstå andres kroppsspråk og mimikk. Psykomotorisk fysioterapi legger vekt på at pasienter skal registrere og forstå eget kroppsspråk. Kroppslig selvinnsikt kan være en forutsetning for å forstå andres kroppsspråk og fremme kommunikasjon. Dette bør det forskes mer på, ikke minst når det gjelder barn og unge med ADHD.

Flere fysioterapeuter trengs i skolehelsetjenesten.

Barn og unge med ADHD bør få tilbud om egnet fysioterapi, barne- og ungdomsfysioterapi og psykomotorisk fysioterapi, som tillegg til sentralstimulerende medisinering og andre tverrfaglige tiltak. Mange med ADHD kan ha vansker med å konsentrere seg på skolen, og strever med kroppslige plager som lett blir oversett og som kan bremse for sosial og akademisk læring. Mange unge ønsker en skolehelsetjeneste med tverrfaglig kompetanse på nevrobiologiske vansker og psykiske lidelser. Tjenesten trenger flere skolefysioterapeuter. En nasjonal oversikt, basert på KOSTRA-tall og Helsedirektoratets bemanningsnorm, viser at skolehelsetjenesten manglet 414,3 fysioterapeuter i 2017. Det har ikke skjedd noen positiv endring etter dette.

Skolen er ofte en utfordrende arena for barn og unge med ADHD, og de trenger spesialisert fysioterapi i skoletiden for å ivareta sin fysiske og psykiske helse og forebygge for tilleggslidelser.

Bilde kreditering:
← Tilbake til oversikten