Høringssvar fra ADHD Norge – Forslag til arbeidsrettet ungdomsprogram med statlig ytelse
ADHD Norge støtter regjeringens intensjon om å gi unge mennesker bedre og tettere oppfølging i overgang til arbeidslivet. Vi ser positivt på at det prøves ut nye måter å styrke deltakelse i arbeid og aktivitet på, men vil samtidig komme med innspill knyttet til gruppen unge med ADHD, som har særskilte utfordringer og behov.
Vi mener det er positivt at programmet skal tilby tett oppfølging og høye forventninger til aktivitet. Samtidig er det avgjørende at disse kravene tilpasses den enkelte deltakers funksjonsevne og livssituasjon – spesielt når det gjelder personer med ADHD og eventuelle tilleggsvansker. Mange unge med ADHD har betydelige eksekutive vansker, som påvirker evnen til planlegging, organisering, regulering av energi og oppmerksomhet. Krav om høy aktivitet uten individuell tilpasning og støtte, kan for denne gruppen virke mot sin hensikt og føre til økt frafall og psykisk belastning.
Vi understreker derfor viktigheten av at:
- Oppfølgingen i programmet gis over tid og preges av forutsigbarhet, trygghet og relasjonsbygging.
- Det legges til rette for tverrfaglig innsats mellom NAV og helsetjenester, særlig for de som har komorbide tilstander.
- Kunnskap om ADHD og tilretteleggingsbehov integreres i programmet og opplæringen av veiledere.
- Det gis støtte til å forstå og kommunisere egne behov, da mange unge med ADHD kvier seg for å be om hjelp eller mangler språk for egne utfordringer.
Mange med ADHD som i dag mottar AAP, har behov for koordinert innsats mellom NAV og helsevesenet, ikke fordi de «medikaliseres», men fordi de reelt har sammensatte helseutfordringer som krever behandling for at arbeidsinkludering skal være mulig.
ADHD Norge advarer mot at en ensidig analyse, der økt bruk av AAP og uføretrygd tolkes som et resultat av medikalisering, kan bidra til mistenkeliggjøring av unge med reelle og dokumenterte funksjonsnedsettelser. I realiteten viser forskning at 70–75 % av personer med ADHD har en eller flere tilleggsvansker, og mange av dem trenger nettopp den helsefaglige forankringen som AAP gir rom for.
Forsøksprogrammet må derfor sikre at de som har behov for helsehjelp, ikke presses inn i et aktivitetsregime uten mulighet for nødvendig behandling og tilrettelegging. Det må også sikres at unge som ikke mestrer programmet, ikke faller mellom stoler eller får redusert mulighet til å få innvilget AAP.
Vi anbefaler at:
- Det utvikles klare rutiner for kartlegging av psykisk helse og tilretteleggingsbehov ved inntak i programmet.
- Det åpnes for tett samarbeid med helsetjenester der det er indikasjon for det.
- Evalueringen av forsøket inkluderer indikatorer på psykisk helse, brukermedvirkning og frafallsårsaker, ikke bare arbeidsdeltakelse.
ADHD Norge støtter et mål om å redusere andelen unge som står utenfor arbeidslivet. Men dette må skje på måter som ivaretar sårbare grupper og bygger på reell forståelse av deres utfordringer. Vi mener derfor at individuell tilpasning, tverrfaglig samarbeid og økt kunnskap om ADHD er avgjørende for at dette forsøket skal lykkes, både sosialt og arbeidsmarkedsmessig.
