Innspill til NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor.

I dette høringssvaret retter vi oppmerksomheten mot forslagene om avvikling av lærenorm og å fjerne kompetansekrav i kommunale tjenester.

Vi er bekymret for konsekvensene forslagene kan få for det forebyggende arbeidet og kvaliteten i tjenestene. Forebygging og lavterskeltilbud innen skole, psykisk helse, fritid og aktivitet er avgjørende, både for livskvalitet og for å forebygge psykisk uhelse for mennesker med ADHD.

Vi er også bekymret for en ordlyd og et fokus som kan oppleves som et «enten–eller», der profesjoner og tjenester settes opp mot hverandre. Tilgjengelig spisskompetanse på ADHD og samtidige tilleggsvansker må styrkes, både innen skole og helsetjenestene.

Skolen er den viktigste arenaen for barn og unge, både når det gjelder utvikling av sosial kompetanse, samspill med jevnaldrende og faglig læring. Forskning viser at for elever med ADHD er læreren den viktigste faktoren for akademisk mestringstro. Samtidig vet vi at lærere rapporterer om økt stress i møte med elever med ADHD, særlig knyttet til det som kan oppleves som normbrytende eller utfordrende atferd. Dette gjør relasjonsarbeidet både viktigere og mer krevende.

En avvikling av lærernormen kan føre til større elevgrupper og mindre tid til den enkelte elev. Større klasser kan gi mer uro og redusere muligheten for tilpasset opplæring, noe som særlig rammer elever som har behov for tett oppfølging og struktur i skolehverdagen. Lærernormen har bidratt til flere lærerstillinger, og uten en slik nasjonal regulering kan økonomiske hensyn i større grad føre til kutt, spesielt i kommuner med presset økonomi. Dette kan igjen øke forskjellene mellom skoler og svekke prinsippet om en likeverdig skole for alle. En nasjonal norm sikrer et minimumsnivå som beskytter elevenes rett til god undervisning, uavhengig av hvor de bor. Dersom slike strukturelle rammer svekkes, øker risikoen for at flere elever faller utenfor både faglig og sosialt. Konsekvensene av dette strekker seg langt utover skolen og kan bidra til lavere gjennomføring i utdanning, svakere tilknytning til arbeidslivet og økte samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til utenforskap, helse og trygd.

ADHD Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med ADHD og deres familier. Vi arbeider for å spre kunnskap om og forståelse for ADHD for medlemmer, hjelpeapparat, undervisningssektor og i befolkningen generelt. Vårt verdigrunnlag er inkludering, mestring, åpenhet og likeverd. Vi jobber for full likestilling og samfunnsmessig deltakelse for alle mennesker med ADHD. ADHD er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen. Genetiske faktorer er av stor betydning for utvikling av ADHD og forekommer hos 3-5 prosent av barn i skolealder. ADHD vil vedvare inn i voksenlivet hos ca. 2/3 av de som har ADHD som barn.

Forslaget om å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene gir økt lokalt handlingsrom, men innebærer også en betydelig risiko. Personer med ADHD har ofte behov for tverrfaglig oppfølging hvor fagpersoner som helsesykepleiere, psykologer og lærere er avgjørende, i tillegg til lege, sykepleier, jordmor, fysioterapeut og ergoterapeut. Uten tydelige krav til spisskompetanse er det fare for at kompetanse nedprioriteres, særlig i pressede kommuner.

Dette kan føre til senere hjelp, ytterligere økt press på spesialisthelsetjenesten og større forskjeller mellom kommuner. Fravær av nasjonale minimumskrav kan gi store variasjoner i tilbudet. For personer med ADHD kan dette føre til svært ulike tjenester avhengig av bosted. ADHD Norge støtter målet om en bærekraftig kommunesektor. Samtidig må bærekraft innebære kvalitet i tjenestene over tid. Nasjonale minimumskrav er viktige for å sikre likeverdige tjenester. Uten dette øker risikoen for større forskjeller, senere oppfølging og manglende forebygging, og dermed mer sammensatte vansker over tid. ADHD Norge understreker viktigheten av kompetanse, og at investering i kompetanse og forebyggende arbeid kan redusere behovet for kostbare tiltak i kommunene på sikt.