Muskulære reguleringsvansker hos barn og voksne med ADHD

Sist oppdatert
01
.
10
.
2020
Kategori

Forskningen på ADHD har i hovedsak satt søkelys på oppmerksomhets¬funksjoner og på dysfunksjoner knyttet til aktivitet og impulskontroll. Bare i liten grad har en sett forsøk på å nærme seg ADHD fra en motorisk/muskulær vinkel.

ADHD og motorikk

Kartleggingsundersøkelsen MFNU (Motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse) ble utviklet ved Sørlandet kompetansesenter (Statped) på 1990-tallet. På kompetansesenteret fulgte vi barna tett både gjennom skoledagen og fritiden under utredningsoppholdet. Det ble etter hvert åpenbart at en stor del av de uroligste barna, og som senere fikk diagnosen ADHD, hadde «dyspraktiske» vansker som kom til uttrykk i vanlige dagligdagse aktiviteter, men som ofte ikke ble oppdaget ved vanlige motoriske eller nevropsykologiske undersøkelser. Disse vanskene kunne med relativt enkle tiltak lettes betraktelig så fremt barnet og dets omgivelser ble gjort oppmerksomme på dem. MFNU ble spesielt konstruert for å fange opp og synliggjøre disse vanskene.

Vi har gjennom bruk av MFNU i forskningsarbeid de siste 20 årene funnet at både barn og voksne med ADHD i hovedsak strever på to områder når det gjelder motorikk. Det første og kanskje viktigste området gjelder vansker med å regulere og justere kraften og flyten i bevegelser. Dette gir seg bl.a. utslag i at bevegelser blir rykkete, stakkato og ujevne, spesielt når de gjentas over tid. Det andre området gjelder problemer med å regulere spenninger (tonus) i store bevegelsesmuskler i rygg, skuldre og hofter (for eksempel erector spinae, latissimus dorsi og iliopsoas).

Dette er muskler som ofte brukes kompensatorisk for å holde kroppen oppreist når den dype stabiliserende muskulaturen rundt ryggraden trenger assistanse. Personer med ADHD har også problemer med å regulere muskelspenninger i legger og føtter. Dette medfører at gange og løping lett blir stiv og «klampete». Når det er høy tonus i den store hofteleddsbøyeren (iliopsoas), nedsettes bevegeligheten i hoftene.

Muskulære reguleringsvansker representerer ikke nødvendigvis motoriske problemer i vanlig forstand, og vil ofte ikke oppdages på vanlige motoriske tester. Vi ser hyppig de samme vanskene hos motorisk velfungerende personer med ADHD, for eksempel dansere og topptrente idrettsfolk.

I forskningsprosjektene som ble gjennomført ved Sørlandet sykehus, fant vi at rundt 80 % av både barn og voksne med ADHD hadde vansker med regulering av spenning i muskulatur. Personene i kontrollgruppen uten ADHD viste bare unntaksvis de samme problemene. Muskulære reguleringsvansker medfører vanligvis ikke at personen fremtrer som klossete eller keitete. Noen kan faktisk være motorisk velfungerende på områder som for eksempel snøbrettkjøring, stuping, klatring, dans m.m. Siden barn med ADHD ofte klarer seg bra i slike aktiviteter, vil lærere og foreldre gjerne overse de mer grunnleggende muskulære vanskene.

Økt fysisk slitenhet og smerter

Når muskeltonusen (spenningen) er høy i de store bevegelsesmusklene i skuldre og i ryggstrekkere, nedsettes bevegelsen i rygg og i brystkasse. Dette medfører at personen raskere enn andre blir andpusten ved aktiviteter som krever ekstra surstoff, som hopping og løping. Dette vil kunne skje selv om den fysiske formen er god. Mange klager over slitenhet og smerter i rygg, nakke, skuldre, legger eller føtter. På skolen vil en typisk se at barn med ADHD legger overkroppen ned på pulten og støtter hodet i hånden, eller at det sklir ned på stolen, støtter skulderbladene på stolryggen og eventuelt vipper på stolen. På denne måten slipper barnet aktivt å holde ryggen oppreist. I en studie av voksne fant vi at 80 % av ADHD-gruppen rapporterte om utbredte muskelsmerter, mot 17,4 % i kontrollgruppen.

Vansker med håndskrift og finmotorikk

Økt spenning i de store bevegelsesmusklene i skulderområdet vil kunne påvirke skriftformingen ved at bevegeligheten i skulderpartiet nedsettes. Skriftforming påvirkes også av vansker med å regulere spenninger i muskulatur i fingre og albu, noe som gir problemer med å justere kraften på blyanten/pennen. Det skrives hardt, og skriften blir kantete og ujevn. Skrivebevegelsene starter gjerne uten problemer, men ved gjentatte repetisjoner blir bevegelsene tiltagende ujevne og stive, og bevegelsesutslaget i leddene blir nedsatt. Skriftformingen tar også uforholdsmessig lang tid og medfører mye bruk av krefter.

Medbevegelser

Barn og unge med ADHD vil ofte ha medbevegelser i hender når de beveger føttene. Dette kan virke inn på finmotoriske aktiviteter. Barnet finner ofte ut av seg selv at det er bedre å sitte med beina under seg på stolen når det skal gjennomføre aktiviteter som krever finjustering, for eksempel tegning og skriving. Mange søler mye når de spiser eller drikker. Medbevegelser kan også føre til at barnet dulter borti andre eller river ned ting uten at det selv er klar over det. Barnet blir ofte misforstått og tolket som aggressivt eller destruktivt i lek, uten at dette er barnets intensjon, noe som hyppig medfører irettesettelser og skjenn uten at barnet forstår hvorfor. Innslaget av medbevegelser vil normalt avta når barna blir eldre, men vil dukke opp også hos voksne når mange eller kompliserte motoriske aktiviteter skal utføres samtidig.

Muskulære reguleringsvansker og sentralstimulerende medisin

Personer med ADHD vet som regel hvordan de skal utføre ting, men fordi gjentatte bevegelser fører til økende spenning i den aktive muskulaturen, får de ikke til å utføre bevegelsene slik de ønsker og egentlig kan. Ved bruk av sentralstimulerende medisin, for eksempel Ritalin, vil en typisk se klar bedring i muskulær regulering parallelt med bedring i oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Når medisinen er ute av kroppen, vil imidlertid de samme problemene være tilbake også på det motoriske området.

Forskning som ble gjennomført ved Sørlandet kompetansesenter, har også vist at barn og ungdom med ADHD som har store innslag av muskulære reguleringsvansker, hadde bedre virkning av sentralstimulerende medisin mht. oppmerksomhet og atferd, enn barn med samme diagnose med mindre innslag av motoriske reguleringsvansker. Det er foreløpig ikke bekreftet ved kontrollerte studier om dette også gjelder voksne med ADHD.

Innsikt i muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD endrer forståelsen av hva ADHD dreier seg om

De muskulære problemene som avdekkes gjennom MFNU, viser at personer med ADHD har en reell funksjonsnedsettelse som ikke bare er knyttet til vansker med selvkontroll og oppmerksomhet. Det er vår erfaring at økt innsikt i de muskulære sidene ved tilstanden kan bidra til dramatiske endringer i personens selvforståelse og sosiale tilpasning. Når det gjelder barn, vil denne innsikten også kunne bidra til at omgivelsene begynner å se og anerkjenne barnets atferd som et forsøk på mestring. Mye av barnets «uskikkelighet», «dovenskap», trass eller negativitet vil derved forstås som uttrykk for manglende mestringsopplevelse og som naturlige følelsesmessige reaksjoner på en strevsom hverdag.

De muskulære reguleringsproblemene vil som regel bli mindre synlige med årene, og løses gjennom kompenserende muskelbruk. Problemene i voksen alder synes i stor grad å være knyttet til smerteutvikling i muskulatur som over lang tid har stått i høy spenning. Både hos barn og voksne vil sentralstimulerende medisin kunne ha en lindrende effekt på smerten. Det samme gjelder regelmessig gjennomføring av strekkøvelser. Videoer som viser eksempler på slike strekkøvelser, vil bli lagt ut på nettstedet ABUP.no i løpet av februar 2020.

Artiklene fra forskningen vår finner du ved å søke på våre navn på www.researchgate.net.

Bilde kreditering:
Yanapi Senaud @ Unsplash

Andre leste disse artiklene også

No items found.
Tilbake til oversikten