Nå skal seksårsreformen evalueres

Sist oppdatert
01
.
10
.
2020

Med Reform 97 kom en av de største endringene i norsk skole på lang tid. De små, snørrete, nysgjerrige og aktive 6 åringene skulle bak skolebenken.

Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes fra Arbeiderpartiet.  Reformen trådte i kraft i august 1997. Reformen innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, og en endring i skolestart fra syv til seks års alder.  

Andre sentrale momenter i reformen, var innføring av skolefritidsordningen (aktivitetsskolen).  

For de yngste elevene i skolen, så skulle Reform 97 ta med seg det beste fra barnehagen og det beste fra skolen, og skape en skolehverdag som la stor vekt på lek. Også selve læringen skulle ta utgangspunkt i lek. Forslaget om og gjennomføringen av Reform 97 har skapt stor debatt, både i det politiske miljøet og blant forskere.  

Høgskolen i Volda, Peder Haug uttalte til Utdanningsnytt for noen år siden, at reformen kunne være mer krevende for gutter enn jenter.  

  • Senka alder gjør at de får en tøffere start enn jenter. Vi ser også at det er en høyere andel ADHD-diagnoser blant gutter som er født sent på året. Det kan tyde på at de har problemer med å tilpasse seg skolen. Når det blir mer krav om læring, så får guttene en vanskeligere situasjon.  

Endelig skal reformen evalueres

Seksårsreformen har enda ikke vært bredt evaluert, til tross for at dette har vært etterlyst flere ganger gjennom reformens levetid. I 2018 vedtok et enstemmig Storting et forslag fra Kristelig Folkeparti (KrF) om at seksårsreformen skulle evalueres.  

– På tross av at dette er en av de største reformene i nyere historie, har dette ikke blitt evaluert, og vi vet lite om hvilke konsekvenser dette har for barnas læring, utvikling og trivsel, uttalte Hans Fredrik Grøvan (KrF) til Utdanningsnytt da.  

I 2020, hele 23 år etter at de første seksåringene startet på et tiårig grunnskoleløp, skal Reform 97 for første gang undersøkes i stor skala. Utdanningsdirektoratet har utlyst en anbudskonkurranse, og i vår ble det klart at Oslo Met fikk oppdraget med å evaluere reformen.  

  • Vårt oppdrag er å si noe om hvorvidt prinsippene og intensjonene med seksårsreformen og den nye læreplanen kan gjenfinnes i dagens skolehverdag for de yngste elevene, sa Elisabeth Bjørnestad, professor ved barnehagelærerutdanningen ved Oslo Met til Vårt Land.

Barna skal også bli hørt i evalueringen forteller Bjørnestad videre til Vårt Land.  

  • – Barnas stemme er viktig. Hvilken opplevelse har de både før og etter at de starter på skolen? Hva gleder og gruer de seg til? Og hva motiverer dem? Deres stemme har til nå vært lite fremtredende, men skal stå sentralt i studien.  

Vil ha førskoleklasse

I forkant av Stortingsvalget 2021, legger de ulike partiene frem sine forslag til arbeidsprogram. Dette er dokumenter som beskriver de ulike partienes politikk, veivalg og forslag til løsninger på de samfunnsutfordringene man ser. En av sakene som har fått mye oppmerksomhet i KrFs forslag til program er å etablere en «førskoleklasse».  

– Med innføringen av seksårsreformen i norsk skole ble lekens betydning for læring tonet ned, førskolen ble fjernet og i stedet for å starte på skolen som syvåringer inntok seksåringene skolebenken, sier Lunde

Partiet mener at 1.klasse nå handler for mye om læring og for lite om lek for fem- og seksåringene.

  • En «førskoleklasse» skal gjøre skolestarten tryggere for de minste, og den skal ha særlig fokus på læring gjennom lek og utforskning. Det vil også være atskillig mindre kartlegging og mer fleksibilitet rundt oppstarten, sier Erik Lunde, leder av KrFs programkomite.  

Forslaget skal behandles på KrFs landsmøte i mai 2021.  

Kilder: Utdanningsnytt, Vårt Land og Krf.no

Bilde kreditering:
Bermix Studio @ Unsplash

Andre leste disse artiklene også

No items found.
Tilbake til oversikten