Med Reform 97 kom en av de største endringene i norsk skole på lang tid. De små, snørrete, nysgjerrige og aktive 6 åringene skulle bak skolebenken.
Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes fra Arbeiderpartiet. Reformen trådte i kraft i august 1997. Reformen innebar en endring av grunnskoleløpet fra ni til ti år, og en endring i skolestart fra syv til seks års alder.
Andre sentrale momenter i reformen, var innføring av skolefritidsordningen (aktivitetsskolen).
For de yngste elevene i skolen, så skulle Reform 97 ta med seg det beste fra barnehagen og det beste fra skolen, og skape en skolehverdag som la stor vekt på lek. Også selve læringen skulle ta utgangspunkt i lek. Forslaget om og gjennomføringen av Reform 97 har skapt stor debatt, både i det politiske miljøet og blant forskere.
Høgskolen i Volda, Peder Haug uttalte til Utdanningsnytt for noen år siden, at reformen kunne være mer krevende for gutter enn jenter.
Seksårsreformen har enda ikke vært bredt evaluert, til tross for at dette har vært etterlyst flere ganger gjennom reformens levetid. I 2018 vedtok et enstemmig Storting et forslag fra Kristelig Folkeparti (KrF) om at seksårsreformen skulle evalueres.
– På tross av at dette er en av de største reformene i nyere historie, har dette ikke blitt evaluert, og vi vet lite om hvilke konsekvenser dette har for barnas læring, utvikling og trivsel, uttalte Hans Fredrik Grøvan (KrF) til Utdanningsnytt da.
I 2020, hele 23 år etter at de første seksåringene startet på et tiårig grunnskoleløp, skal Reform 97 for første gang undersøkes i stor skala. Utdanningsdirektoratet har utlyst en anbudskonkurranse, og i vår ble det klart at Oslo Met fikk oppdraget med å evaluere reformen.
Barna skal også bli hørt i evalueringen forteller Bjørnestad videre til Vårt Land.
I forkant av Stortingsvalget 2021, legger de ulike partiene frem sine forslag til arbeidsprogram. Dette er dokumenter som beskriver de ulike partienes politikk, veivalg og forslag til løsninger på de samfunnsutfordringene man ser. En av sakene som har fått mye oppmerksomhet i KrFs forslag til program er å etablere en «førskoleklasse».
– Med innføringen av seksårsreformen i norsk skole ble lekens betydning for læring tonet ned, førskolen ble fjernet og i stedet for å starte på skolen som syvåringer inntok seksåringene skolebenken, sier Lunde
Partiet mener at 1.klasse nå handler for mye om læring og for lite om lek for fem- og seksåringene.
Forslaget skal behandles på KrFs landsmøte i mai 2021.
Kilder: Utdanningsnytt, Vårt Land og Krf.no