Stadig flere får ADHD-diagnose

ADHD og autisme i Folkehelserapporten 2025

I Folkehelserapporten 2025 er det et eget tema om barn og unges psykiske helse. Rapporten inneholder nye analyser av hvordan ADHD- og autismediagnoser har utviklet seg over tid – fordelt etter alder, foreldrenes inntekt og landbakgrunn, og fylke.

– ADHD og autisme er diagnoser som begge har hatt en veldig stor økning i senere år. Rapporten viser økning i ADHD-diagnoser i alle alderskategorier opp til 30 år, bortsett fra for barn under seks år, sier Heidi Aase, psykologspesialist og avdelingsdirektør ved FHI.

For autisme er det derimot en sterk økning blant barn under seks år. Rapporten tar for seg alle som har fått diagnosen for første gang i perioden 2010–2022. Tall fra Pasientregisteret viser også at økningen fortsetter i 2023 og 2024.

Økning i ADHD hos jenter etter 2020

Det er fortsatt flest gutter som får ADHD-diagnose, men økningen blant jenter har vært markant siden 2020. Frem til da lå forekomsten stabilt på et lavt nivå.

– Vi tror tiltakene under pandemien kan ha spilt en rolle. Hjemmeskole fjernet mye av strukturen barn med ADHD trenger. De måtte plutselig lede seg selv, og selvledelse er utfordrende for mange med ADHD, sier Aase.

Samtidig kan sosiale medier og influensere ha bidratt til økt oppmerksomhet om diagnosen, slik at flere gjenkjenner symptomer og søker hjelp. Kompetansen om ADHD hos jenter har også vært lav, og mange har tidligere fått andre diagnoser først.

– Når foreldrene også var på hjemmekontor under pandemien, så de kanskje tydeligere barnas utfordringer, noe som førte til at flere tok kontakt med helsevesenet, sier Aase.

Sosiale forskjeller i ADHD og autisme

Analysene viser tydelige sosiale forskjeller i hvem som får diagnose. ADHD og autisme forekommer oftere blant barn av foreldre med lav inntekt.

Barn i familier der begge foreldrene er født i utlandet, får derimot sjeldnere ADHD-diagnose enn barn med én eller to norskfødte foreldre.

– Manglende kunnskap om det norske helsesystemet kan være en forklaring, men også kulturelle forskjeller i hvordan man tolker og håndterer barns utfordringer, sier Aase.

Rapporten viser også motsatt mønster mellom ADHD og autisme:

• ADHD er vanligere blant barn med norsk bakgrunn.
• Autisme øker særlig blant barnehagebarn med bakgrunn fra Asia og Afrika.

– Autismesymptomer er ofte tydeligere tidlig i livet, mens ADHD-symptomer kan forveksles med umodenhet, forklarer Aase.

Geografiske forskjeller i diagnoser

Det er også store geografiske variasjoner mellom fylkene i hvor mange nye ADHD- og autismediagnoser som stilles årlig. Analysen gjelder barn og ungdom mellom 2 og 17 år i perioden 2010–2022.

– For ADHD er det økning i alle fylker unntatt Vestfold, hvor det er en liten nedgang. Oslo ligger under landsgjennomsnittet, men forekomsten øker også der, sier Aase.

Forskjellene kan skyldes både sammensetning av befolkningen og ulik praksis ved utredning og diagnostisering.

Behov for nasjonal enhetlig praksis

Helsedirektoratet har laget en nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ADHD, men ifølge FHI er det behov for mer kunnskap om hvordan den brukes i praksis.

For autisme finnes det foreløpig ingen tilsvarende nasjonal retningslinje, noe FHI mener kunne bidratt til mer enhetlig diagnostisering og behandling over hele landet.