Nyere forskning fra Sverige viser at en betydelig andel av jentene som blir gravide i tenårene, har ADHD. Psykiater Lotta Borg Skoglund oppdaget denne koblingen nærmest ved en tilfeldighet. Nå jobber hun for å øke bevisstheten om sammenhengen.
Lotta Borg Skoglund ble ferdig utdannet psykiater i 2008 og har jobbet lenge med ADHD. De siste årene har hun viet mye tid til å undersøke sammenhengen mellom ADHD og tenåringsgraviditeter.
– Jeg snakket med en venn og kollega, gynekolog Helena Kopp Kallner, om pasientene våre. Hun opplevde at mange tenåringsjenter som kom til henne, ikke tålte hormonell prevensjon og ofte tok abort. Det var også mange som var glade for å bli gravide og trodde at de ville føle seg hele som mennesker når de ble mødre, sier Lotta.
Samtidig visste de to legene at forskning viser at jenter som blir mødre i tenårene, ofte opplever psykososiale utfordringer som kan påvirke flere generasjoner. De står overfor sårbarhet knyttet til arbeid, økonomi og kroppsbilde.
– I løpet av samtalen innså vi at det var en likhet mellom hennes pasienter og mine. Jeg har jobbet mye med tenåringsjenter med ADHD, og da oppstod ideen om å undersøke sammenhengen mellom ADHD og tenåringsgraviditet nærmere, sier hun.
Stor overrepresentasjon
Den første ungdomsklinikken i Sverige åpnet i 1970, med blant annet uplanlagte graviditeter blant ungdom som et fokusområde. Fra da og frem til 2014 sank antallet tenåringsgraviditeter generelt fra 15 prosent til 2 prosent.
– Vår forskning viser imidlertid at tenåringsgraviditeter blant jenter med ADHD har holdt seg på 15 prosent. Det er seks ganger så mange som blant jenter uten ADHD. Dette er en betydelig overrepresentasjon, og vi ble selv veldig overrasket over resultatet, sier Lotta.
Når man har lyktes så godt med å redusere tenåringsgraviditeter generelt, hvorfor er andelen fortsatt så høy blant jenter med ADHD? Forskeren tror flere faktorer spiller inn.
– Risikoatferden man ofte ser hos personer med ADHD, gjør at mange jenter med ADHD har mer sex enn andre og ofte debuterer tidligere. Det kan også være vanskeligere for dem å forstå konsekvensene av handlingene sine enn for andre, sier hun.
På ungdomsklinikkene får man blant annet råd om hormonell prevensjon.
– Mange med ADHD har utfordringer med oppmerksomhet, noe som kan føre til at de glemmer å ta p-pillene eller mister oversikten over når de skal få menstruasjon. Dermed kan de oppdage graviditeten sent, sier hun.
Økt risiko for depresjon
En av studiene Lotta har deltatt i, indikerer at jenter og unge kvinner med ADHD har økt risiko for depresjon ved bruk av hormonell prevensjon – spesielt p-piller og andre orale prevensjonsmidler.
– Studien viser at kvinner med ADHD som bruker ikke-orale prevensjonsmidler, som hormonspiral, har en moderat risiko for depresjon, men denne skiller seg ikke fra kvinner uten ADHD, sier hun.
Resultatene indikerer dermed at kvinner med ADHD er spesielt utsatt for depresjon når de bruker orale hormonelle prevensjonsmidler. Forskerne tror at dette, i alle fall til en viss grad, skyldes de hormonelle svingningene som kommer av dårlig etterlevelse av prevensjonsbruk.
Behov for tverrfaglig samarbeid
Lotta holder mange foredrag om tenåringsgraviditet og er opptatt av hvordan tidlige svangerskap kan påvirke flere generasjoner dersom man ikke tar grep.
– På samme måte som vi har jobbet for å redusere antallet tenåringsgraviditeter generelt, må vi gjøre det samme for jenter med ADHD. Vi må i større grad ta ADHD-diagnosen med i betraktning. Dette har også stor samfunnsøkonomisk betydning. Vi vet at tenåringsgraviditeter innebærer høyere risiko for røyking og alkoholkonsum under svangerskapet – særlig blant jenter med ADHD. I tillegg er det økt risiko for fødselsdepresjon og for tidlig fødsel. Vi må jobbe for å bryte disse negative mønstrene, sier Lotta. Hun mener det er nødvendig å endre hvordan helsetjenesten jobber.
– Vi må slutte å behandle problemstillinger i isolerte siloer.
Mennesker kan ha utfordringer på mange ulike områder, og en person med ADHD har kanskje ikke utholdenhet til å gå til flere ulike spesialister. Derfor må vi jobbe mer tverrfaglig for å gi bedre hjelp, sier hun.
Spesialister som jobber med jenter og kvinner med ADHD som blir mødre tidlig, ser ofte et betydelig foreldrerelatert stress. Eksempelvis kan det være utfordrende å opprettholde rutiner for barnet.
Glemte biologiske forskjeller
Etter at hun begynte å jobbe med jenter med ADHD, har Lotta blitt overrasket over hvor liten interesse det er for de spesifikke utfordringene jenter og kvinner møter.
– Jeg tror vi i et forsøk på å skape likestilling har glemt bort de biologiske forskjellene, og det har slått feil. Når man påpeker disse forskjellene, blir man ofte sett på som en feminist eller aktivist, sier hun.
Konklusjonen i den første studien, som viser det høye antallet tenåringsgraviditeter blant svenske jenter med ADHD, er tydelig: Det er et behov for tettere samarbeid mellom ungdomspsykiatriske klinikker og spesialiserte ungdomsklinikker for å sikre at jenter og kvinner med ADHD får tilpasset veiledning om prevensjon.