Se vår oversikt over hvilke støtteordninger som kan være aktuelle for mennesker med ADHD

Sist oppdatert
14
.
03
.
2021
Kategori

Det kan være vanskelig og tidkrevende å finne ut hvilke rettigheter man har. Det er heller ikke alltid så enkelt å orientere seg om aktuelle hjelpetiltak og støtteordninger. ADHD Norge har laget en oversikt over hvilke støtteordninger som kan være aktuelle for mennesker med ADHD

Å ha ADHD utløser ikke automatisk rettigheter

Når det gjelder alle søknader til NAV, så utløser ikke ADHD-diagnosen i seg selv noen rettigheter, det er derfor svært viktig å beskrive behovet for hjelp i hverdagen og hva som er de daglige utfordringene. 

ADHD Norge arbeider med å systematisere informasjon om rettigheter i hjelpeapparatet. Vi har laget informasjon om noen av støtteordninger i NAV, og ulike ordninger innen det kommunale hjelpeapparatet som kan være aktuelle for mennesker med ADHD.

Dersom du synes det er vanskelig å søke, lurer på hva du kan ha krav på, eller trenger hjelp til å påklage for eksempel et avslag, går det an å kontakte Rettighetssenteret til FFO. https://www.ffo.no/rettighetssenteret/ 

Rettigheter NAV

Appbiblioteket

Appbiblioteket er et nettsted fra NAV om bruk av smartteknologi for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nettstedet beskriver apper for smarttelefoner og nettbrett for iOS, Android og Windows, men gir ingen anbefaling av disse appene. Appbiblioteket har en egen søkemotor, der man eksempelvis kan søke etter apper for kognitive vansker. https://appbiblioteket.no/om-oss/ 

Hjelpemiddeldatabasen

I Hjelpemiddeldatabasen finner du et forslag til hjelpemidler som kan være aktuelle for flere målgrupper. Kognisjon er en av kategoriene og viser hjelpemiddel til mennesker som har vansker med å huske, planlegge og organisere egen hverdag. https://www.hjelpemiddeldatabasen.no/r12x.asp 

Grunnstønad

Grunnstønad er en ytelse fra NAV som kan gis til å dekke- helt eller delvis- ekstrautgifter som er oppstått på grunn av sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Stønaden ytes etter seks satser. Ekstrautgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1, og graden av ekstrautgifter avgjør hvilken sats man får utbetalt.

Se oversikten over satser:

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad 

Ny presisering Grunnstønad for mennesker med hyperkinetiske forstyrrelser

01.03.2019 gjennomførte NAV en praksisendring i søknad om Grunnstønad, slitasje klær og sengetøy. Endringen innebærer at mennesker med Hyperkinetiske forstyrrelser med diagnosekode F90, F90.1, F90.8 og F90.9, automatisk får rett til grunnstønad uten å måtte dokumentere ekstrautgiftene, såfremt diagnosen dokumenteres med legeattest. Det er en forutsetning at det fremgår av de medisinske opplysningene at personen har en hyperaktiv adferd som forklarer klesslitasjen. Det er ikke tilstrekkelig at det bare oppgis diagnosekode eller diagnose.

Presisering av regelverk grunnstønad uoppmerksom type og hos voksne med ADHD

Når det gjelder søknader om grunnstønad der vedkommende ikke har hyperaktive trekk, f.eks. at de har en uoppmerksom type eller delvis har vokst av seg lidelsen, har NAV strengere retningslinjer. Disse personene vil likevel kunne få grunnstønad, men må da dokumentere at vilkårene i loven er oppfylt og at de har ekstrautgifter i form av vedlagte kvitteringer på innkjøpt klær og sengetøy siste tre måneder.

For mer informasjon, se link: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00#ref/lov/1997-02-28-19/%C2%A76-3 

Søknad sendes NAV med vedlagt dokumentasjon fra lege. Det er ingen aldersgrense knyttet til grunnstønad, verken øvre eller nedre.

Navs informasjon om Grunnstønad: https://www.nav.no/no/person/familie/grunn-og-hjelpestonad/grunnstonad 

Hjelpestønad

Hjelpestønad ytes til den som har behov for særskilt tilsyn og pleie, også når det gjelder et barn. Det er ikke noe krav at barnet har en diagnose. For at det skal oppstå en rett til hjelpestønad må omfanget av hjelpebehovet være: «minst tilsvarende vederlag lik hjelpestønadssats 1». Dette betyr i praksis at det ekstra hjelpebehovet må være på minst cirka 2 ½ time per uke. Det er da snakk om meromsorgsbehovet i forhold til friske barn på samme alder. Det avgjørende er hvor mye ekstra arbeid man yter på grunn av barnets pleie- og omsorgsbehov, og hvor mye foreldrene bindes på grunn av pleiebehovet. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense for ordinær hjelpestønad (sats 1). 

Dersom det er et ekstra hjelpebehov på mer enn sju timer per uke kan det innvilges forhøyet hjelpestønad (sats 2, 3 eller 4). Forhøyet hjelpestønad ytes kun frem til barnet fyller 18 år. Det er en forutsetning for å få hjelpestønad at barnet bor hjemme mesteparten av tiden. Dersom barnet har opphold utenfor foreldrehjemmet mer enn 50 prosent av tiden kan dette påvirke størrelsen på hjelpestønaden.

NAVs informasjon om Hjelpestønad: https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/hjelpest%C3%B8nad 

NAVSs informasjon om forhøyet Hjelpestønad:

https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/forh%C3%B8yet-hjelpest%C3%B8nad 

Når kan hjelpestønad innvilges? Det er barnets «meromsorgsbehov» i forhold til friske barn på samme alder som vurderes når det gjelder innvilgelse av hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad. Det er det ekstra arbeidet og det ekstra tidsforbruket barnet krever som legges til grunn.

Pleietyngde

Det legges også vekt på pleietyngden, oppgavenes art og i hvilken grad man blir bundet av oppgaven. I tillegg vil den psykiske belastningen som ofte er knyttet til barnets funksjonsnedsettelse bli tatt i betraktning. Den endelige avgjørelsen om hvorvidt det blir innvilget hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad blir tatt etter en samlet individuell vurdering.

Når du skal vurdere om barnet ditt har et særlig pleiebehov, et særlig tilsynsbehov og/eller et særlig stimulerings-, opplærings- eller treningsbehov, må du gå gjennom alle de oppgavene du har med barnet ditt i løpet av et døgn. Det er selvsagt ikke alltid enkelt å bedømme hva som er ekstra pleie- og omsorgsbehov og som dermed medfører ekstra pleie- og omsorgsarbeid i forhold til jevnaldrende. Det viktigste er imidlertid at det arbeidet som faktisk gjøres, blir beskrevet og begrunnet.

Omfanget av ekstraarbeid er avgjørende i vurderingen av om det skal innvilges hjelpestønad og eventuelt forhøyet hjelpestønad. Det er derfor vesentlig å kunne dokumentere hvor mye slikt ekstraarbeid du har. En systematisk måte å gå frem på når man skal vurdere den nødvendige meromsorgen er å benytte en såkalt «døgnklokke». Det vil si at man går gjennom døgnet minutt for minutt, time for time, og beskriver de ulike oppgavene og tidsfastsetter dem. Tilsvarende kan man beskrive uken, måneden og året. Det kan være nyttig å få denne fremstillingen bekreftet av en fagperson som kjenner barnet og familiens situasjon godt. Nederst i dokumentet er en liste over mulige utfordringer man kan ta utgangspunkt i når man skal utdype meromsorgsbehovet.

Søknad om hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad skal sendes ditt lokale NAV-kontor. Dersom hjelpestønad innvilges, kan det aktuelle stønadsbeløpet bli tilbakebetalt fra et tidspunkt på tre måneder før søknaden ble innsendt, forutsatt at vilkårene for søknaden var til stede. Dokumentasjon eller sannsynliggjøring av ekstraarbeidets omfang kan ettersendes. Man kan når som helst søke om høyere sats dersom barnets behov endrer seg.

Hjelpestønaden er skattefri. Ved søknad om sosialhjelp skal hjelpestønaden ikke regnes med som inntekt.

Tips til hva som bør fremkomme av søknaden om hjelpestønad

Hjelpestønad regnes som sagt ut fra hvor mye ekstra tid man bruker på pleie og tilsyn. Det kan være lurt å sette opp en døgnklokke, en oversikt over hvor mye tid som går med til ulike oppgaver i løpet av dagen.  

  • Tenk over hvor mye dere foreldre må være til stede, gi praktisk hjelp, tilrettelegge, motivere eller følge opp på andre måter i ulike situasjoner som:
  • Vekking, morgenstell, tannpuss, påkledning, frokost, ut av døra og til skolen
  • Lekselesing, ta med forberedelser, motivering
  • Hjelp til aktiviteter, enten organiserte eller sammen med familien (bringe og hente, må du/dere være til stede?)
  • Hvis det er søsken: Hvor mye tid bruker du/dere på å være tilstedeværelse for å unngå unødvendige konflikter? (Tenk på hele dagen/helg og ferier)
  • Middag: Må du/dere legge ting spesielt til rette for at måltidet skal gå noenlunde knirkefritt?
  • Hjelp til rydding av rommet? Må du/dere være til stede og gi positiv forsterkning for at barnet skal kunne gjennomføre?
  • Kveldsmat: Hvor lang tid bruker du/dere dette? Må det motivering til?
  • Kveldsstell, dusjing, tannpuss osv.
  • Legging: Er det noe du/dere gjør spesielt for barnet/ungdommen? Må du/dere være til stede på rommet til barnet/ungdommen har sovnet? Hvor lang tid tar dette?
  • Må du/dere legge fram klær til dagen etter? Må klærne ligge i en spesiell rekkefølge?

Tenk over hvor mye tid du/dere bruker ekstra i forhold til jevngamle på:

  • Kjøring til skole, aktiviteter, henting og bringing til venner eller for å gi barnet/ungdommen en sosial hverdag.
  • Tenk nøye gjennom søskenproblematikken der hvor det er søsken, må søsknene skjermes? Må den med diagnosen skjermes?
  • Hvor ofte er du/dere i møter på skole, BUP, PPT osv.
  • Hvor ofte får du/dere telefoner fra skolen?

Brev med vedlegg: 

Skriv gjerne en redegjørelse i brevs form om hvordan hverdagen i din/deres familie er. Ta med alle konflikter, all skjerming alt det du/dere gjør som IKKE er nødvendig i en familie uten barn/unge med psykiske lidelser. 

Vedlegg: Legeerklæring, sakkyndig vurdering fra PPT, individuell pan (hvis dere har det), IOP, halvårsrapport fra skolen samt en uttalelse fra lærer om behovene i skolehverdagen. 

Døgnklokken og brev med vedlegg kan også brukes i søknad om Omsorgslønn. (kommunalt)

Omsorgslønn søkes hos kommunen (H3)

Hvis du har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du få omsorgslønn. Omsorgslønn skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste. Ingen har en lovfestet rett til omsorgslønn, men kommunen har en plikt til å tilby ordningen.

For å få tildelt omsorgslønn må kommunen ha vurdert dette som den mest hensiktsmessige måten å yte tjenester på i hvert enkelt tilfelle. Denne vurderingen skal skje i samarbeid med omsorgsyter og eventuelt omsorgsmottaker.

Hvis du har behov for omsorgslønn, kan du søke kommunen din om det. Både omsorgsgiver og omsorgsmottaker kan søke sin kommune om omsorgslønn.  Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen.

Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget omsorgslønn eller ikke. Hvis du får avslag på søknaden din, skal dette også begrunnes.

Hvis du ikke er forøyd med vedtaket du har fått, kan du klage. Dette gjelder både dersom du er uenig i omfanget av avlastningstiltaket eller du har fått avslag på søknad om omsorgslønn. Da skal kommunen gi veiledning i hvordan du kan klage. Klagen skal sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, blir saken sendt videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Hjelpestønad og forholdet til omsorgslønn

Foreldre med ekstraarbeid på grunn av barnets pleiebehov bør alltid først søke om hjelpestønad. Hjelpestønaden er en trygdeytelse som løper kontinuerlig med mindre barnets omsorgsbehov reduseres. Foreldre som utøver et omfattende omsorgsarbeid, kan i tillegg søke om kommunal omsorgslønn (se eget emnepunkt). Kommunen har alltid anledning til å kreve at spørsmålet om hjelpestønad er avklart før det tas stilling til omsorgslønn, og kan ta hensyn til tilstått hjelpestønad ved utmåling av omsorgslønn. Summen av hjelpestønad kan helt eller delvis trekkes fra innvilget omsorgslønn. Kommunen kan, men må ikke, samordne disse ytelsene.

Ansvarsgruppe og Individuell Plan

Dersom man er i behov av sammensatte og langvarige helsetjenester, både fra spesialisthelsetjeneste og det offentlige, er det helt avgjørende med forutsigbare, strukturerte og koordinerte tiltak, tuftet på god kommunikasjon og jevnlige møter.

Ansvarsgrupper er en kjent arbeidsform knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne, kanskje spesielt når det gjelder barn. For noen år tilbake ble individuell plan (IP) og koordinator innført som en rettighet for personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, pasient- og brukerrettighetslovens § 2 – 5 og helse- og omsorgstjenestelovens §§ 7 – 1 og 7 – 2. Etter dette er ansvarsgruppens funksjon svært ofte knyttet til utarbeidelse og oppfølging av IP. Den ledes som regel av den som er koordinator for IP der en slik plan foreligger, evt. av en oppnevnt koordinator der IP ikke foreligger.

Ansvarsgruppe er ikke regulert i lov eller forskrift. Hensikten med å ha en ansvarsgruppe er å sørge for koordinerte tjenester gjennom god informasjonsflyt mellom involverte fagpersoner og instanser og et forpliktende tverrfaglig samarbeid.

Koordinators rolle både i ansvarsgruppen og i arbeidet med IP er sentral. For at personen med diagnose/pårørende skal oppleve koordinatorrollen som avlastende, må de gjennomgående erfare at ord følges av handling. De må slippe å etterspørre at inngåtte avtaler følges. De må dessuten føle at det er verd det det koster dem å dele store mengder informasjon fra privatlivet med hele eller deler av en ansvarsgruppe. Tøssebro med fleres forskning gjennom mange år har vist at en stor andel foreldre opplever koordineringen av tjenesteapparatet som langt mer belastende enn det å ta seg av barnet med nedsatt funksjonsevne. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets nettsider om levekår for personer med nedsatt funksjonsevne.

Mange ganger vil opprettelsen av en ansvarsgruppe sammenfalle i tid med behovet for å utvikle en IP. Ansvarsgruppen bør møtes jevnlig, men hyppigheten bør avpasses den faktiske situasjonen. I stabile perioder er det behov for færre møter enn ved planlegging av overganger og i situasjoner der noe uventet oppstår. Der ansvarsgruppen er opprettet rundt et barn, vil et viktig mål for gruppen være å støtte foreldrene i deres rolle som foreldre og avlaste dem mest mulig når det gjelder administrering og koordinering av tjenestene rundt barnet og familien. Ansvarsgruppen skal gjennom sin opptreden og virksomhet gjøre det enklere for familien å forholde seg til tjenesteapparatet slik at barnets og familiens totalsituasjon blir best mulig. Dette er særlig viktig i den første perioden etter at diagnosen er stilt da foreldre må tilpasse seg en helt ny livssituasjon. Det er også viktig i overganger til voksenlivet, flytting til eget hjem og oppstart i arbeidslivet.


Bilde kreditering:
Scott Graham @ Unsplash

Andre leste disse artiklene også

No items found.
Tilbake til oversikten