ADHD og maskering

ADHD og maskering

Maskering ved ADHD innebærer at personer med ADHD bevisst eller ubevisst skjuler, undertrykker eller kompenserer for symptomene sine for å passe inn i sosiale normer eller unngå negativ oppmerksomhet og stigmatisering. Dette fenomenet omtales også som “kamuflering” eller “inntrykkshåndtering”, og kan medføre at ADHD-symptomer fremstår som mindre synlige for omgivelsene. Forskning viser at dette gjelder både barn, ungdom og voksne, og ikke bare jenter, selv om fenomenet lenge ble beskrevet særlig hos jenter.

Hva er maskering?

Maskering kan handle om å undertrykke uro, late som man har kontroll selv om man opplever kaos, eller forsøke å fremstå mer fokusert og rolig enn man egentlig er. Mange holder igjen impulser, later som de ikke bryr seg eller undertrykker emosjonelle reaksjoner for ikke å fremstå for intens. I samtaler kan man eksempelvis bite seg i leppa for å unngå å avbryte, mens de i tillegg prøver å følge samtalen, stille relevante spørsmål, og samtidig undertrykker indre uro.

For personer med ADHD kan maskering bety å overkompensere, skjule symptomer eller etterligne andre for å unngå kritikk, misforståelser eller negative reaksjoner. Personer med ADHD får oftere negative tilbakemeldinger enn sine jevnaldrende, og tidligere erfaringer med kritikk eller sosialt ubehag kan skape en frykt for å «feile på nytt». Maskering blir derfor en strategi for å beskytte seg selv og for å redusere usikkerhet i møte med andre.

Maskering kan forstås som en strategi for selvregulering, men den er ofte svært energikrevende. Ofte innebærer den en form for overkompensering, der man forsøker å regulere seg utover egen kapasitet. Konsekvensene blir gjerne synlige når man kommer hjem, for eksempel etter en skoledag. Det er derfor hensiktsmessig å utvikle reguleringsstrategier som ikke bare handler om å skjule vansker, men også om å ivareta egne behov – for eksempel ved å bruke hjelpemidler eller å ta pauser.

Konsekvenser

På kort sikt kan maskering hjelpe med å:
‍
✅ unngå konflikter og kritikk
✅ passe inn sosialt
✅ føle seg mer “vellykket”

Men på lengre sikt kan vedvarende maskering føre til:

• psykisk utmattelse og utbrenthet
• angst og depresjon
• tap av kontakt med egen identitet
• redusert livskvalitet

Vedvarende maskering svekker livskvaliteten og kan gjøre det utfordrende for omgivelsene å forstå ADHD fordi symptomene ikke er synlige i sosiale sammenhenger.

Maskering hindrer utviklingen av hensiktsmessige mestringsstrategier og opprettholder et fokus på ytre tilpasning fremfor reell behandling eller støtte. Kunnskap om maskering blir viktig for personen selv og omgivelsene, for å bli klar over kompleksiteten i hva dette innebærer.

Ønsker du å lese mer om maskering?  Berit Skretting Solberg, overlege ved BUP Betanien Sykehus og forsker ved Universitetet i Bergen utdyper dette nærmere i denne URO-artikkelen

Kilder:

McKinney, A., O’Brien, S., Maybin, J. A., Chan, S. W. Y., Richer, S., & Rhodes, S. (2024). Camouflaging in neurodivergent and neurotypical girls at the transition to adolescence and its relationship to mental health: A participatory methods research study. JCPP Advances, 4(4), e12294. https://doi.org/10.1002/jcv2.12294
Putten, W. J. van der, Mol, A. J. J., Groenman, A. P., Radhoe, T. A., Torenvliet, C., Rentergem, J. A. A. van, & Geurts, H. M. (2024). Is camouflaging unique for autism? A comparison of camouflaging between adults with autism and ADHD. Autism Research, 17(4), 812–823. https://doi.org/10.1002/aur.3099
Wicherkiewicz, F., & Gambin, M. (2024). Relations Between Social Camouflaging, Life Satisfaction, and Depression Among Polish Women with ADHD. Journal of Autism and Developmental Disorders. https://doi.org/10.1007/s10803-024-06410-6

Hva er å maskere ADHD? - Rehabilitering

‍