Høring om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om adgang til å pålegge opplæring utenfor egen gruppe for en begrenset periode.

Sist oppdatert
15
.
06
.
2026

ADHD Norge er kritiske til forslaget om å kunne pålegge elever opplæring utenfor egen gruppe uten samtykke.

ADHD Norge er kritiske til forslaget om å kunne pålegge elever opplæring utenfor egen gruppe uten samtykke.

Vi er bekymret for at forslaget kan ramme elever med ADHD og andre elever med behov for tilrettelegging særlig hardt. Mange av situasjonene som beskrives i høringsnotatet kan ha sammenheng med manglende tilrettelegging, utilstrekkelig støtte eller udekkede behov i skolehverdagen. Etter vårt syn bør utfordringer i skolen møtes med økt kompetanse, bedre tilrettelegging og styrket oppfølging, fremfor tiltak som innebærer å ta elever ut av klassefellesskapet.

ADHD Norge mener behovet for den foreslåtte bestemmelsen ikke er tilstrekkelig dokumentert. Skolen har allerede flere virkemidler gjennom dagens regelverk, blant annet aktivitetsplikten, plikten til tilrettelegging og reglene om bortvisning. Vi savner en grundigere vurdering av hvordan disse virkemidlene kan styrkes og brukes bedre før det innføres en ny og svært inngripende hjemmel.

Vi er særlig bekymret for at elever med ADHD og andre funksjonsnedsettelser kan bli overrepresentert blant dem som omfattes av tiltaket. Departementet erkjenner selv denne risikoen. Dette reiser spørsmål knyttet til både inkludering og indirekte diskriminering. Det må aldri være konsekvenser av manglende tilrettelegging som danner grunnlag for at en elev tas ut av egen gruppe.

Forslaget utfordrer også sentrale prinsipper i opplæringsloven om barnets beste, elevmedvirkning, samarbeid med hjemmet og retten til et trygt og inkluderende skolemiljø. ADHD Norge mener at tiltak som innebærer å fjerne elever fra klassefellesskapet kan føre til økt utenforskap, stigmatisering og svekket tilhørighet til skolen.

Videre mener vi at begrepet «forstyrrende atferd» er for uklart og gir rom for betydelig skjønn. Dette kan føre til ulik praksis mellom skoler og kommuner og øker risikoen for at elever med nevroutviklingsforstyrrelser eller andre særskilte behov blir møtt med ekskludering fremfor nødvendig støtte.

Dersom forslaget likevel vedtas, må det stilles langt tydeligere krav til:

• dokumentasjon av hvilke tiltak som er forsøkt først

• vurdering av barnets beste

• elevens og foresattes medvirkning

• plan for faglig og sosial oppfølging

• plan for tilbakeføring til klassen

• kompetanse hos ansatte som skal følge opp eleven

ADHD Norge støtter ikke forslaget slik det foreligger. Vi mener det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og sterkere satsing på inkluderende tiltak, tilrettelegging og tidlig innsats før en så omfattende lovendring vurderes. Elever som opplever utfordringer i skolen trenger støtte og tilhørighet, ikke økt risiko for ekskludering fra fellesskapet.

Bilde kreditering: