Høye hverdags- kostnader for familier med barn med ADHD
En ny studie fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet finner at familier med barn med ADHD har betydelig høyere hverdagskostnader enn andre familier. Økte behov for klær, utstyr, fritidsaktiviteter og reparasjoner gir en merkbar økonomisk belastning.
Økte kostnader for familier med barn med ADHD
ADHD er den vanligste barnepsykiatriske diagnosen i Norge og rammer mellom 3 og 5 prosent av alle barn. Diagnosen er ofte forbundet med utfordringer knyttet til skole, relasjoner og psykisk helse. Mindre kjent er de økonomiske konsekvensene av ADHD for familier, som i liten grad har vært systematisk kartlagt.
Studie om hverdagskostnader ved ADHD
I denne studien har vi undersøkt hverdagskostnader ved å oppdra et barn med ADHD i Norge. Studien er basert på 30 dybdeintervjuer med foreldre fra 15 familier, kombinert med hjemmeoppgaver og ekspertintervjuer. Ved å bruke en behovsbasert metode, der familiens faktiske behov sammenlignes med det norske referansebudsjettet, får vi et mer presist bilde av reelle kostnader enn tradisjonelle forbruksbaserte analyser.
Betydelige ekstrakostnader ved ADHD
Alle familiene i studien rapporterte om økte behov og høyere utgifter. Kostnadsøkningen varierer fra 16 til 67 prosent sammenlignet med referansebudsjettet, med en medianøkning på 31 prosent – tilsvarende rundt 3 500 kroner per måned.
De største utgiftene er knyttet til klær, personlig pleie og fritidsaktiviteter, men også husholdskostnader som møbler, rengjøring og transport er høyere enn normalt.
Fem hovedårsaker til økte kostnader
Analysen identifiserer fem sentrale drivere for økte kostnader i familier med barn med ADHD:
- Slitasje på klær, møbler og utstyr
- Tap av eiendeler, særlig yttertøy, fritidsutstyr og skoleutstyr
- Skader og ødeleggelser på inventar og elektronikk
- Bomkjøp som følge av sensoriske utfordringer
- Ekstra behov for tilpassede produkter og hjelpemidler
Store variasjoner – individuelle behov
Kostnadene varierer betydelig mellom familier og henger sammen med barnets symptomer, alvorlighetsgrad, boligforhold og familiens mestringsstrategier. Det finnes ikke én type ADHD-kostnad – utgiftene reflekterer barnets individuelle behov og familiens livssituasjon.
Skjulte kostnader og manglende støtte
Mange foreldre reduserer utgifter gjennom tidkrevende tilpasninger som reparasjoner, tilbudsjakt og kreative løsninger. Dette skjulte arbeidet fanges ikke opp i dagens støtteordninger. Studien viser at dagens grunnstønad dekker kun deler av de faktiske kostnadene ved ADHD.
Behov for bedre støtteordninger
ADHD medfører betydelige økonomiske belastninger for familier, også i Norge. Studien peker på behovet for mer fleksible og treffsikre støtteordninger for å forebygge økonomisk marginalisering og barnefattigdom blant familier med barn med ADHD.
OM STUDIEN:
• Utført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet
• Basert på intervjuer med 15 familier og 18 barn med ADHD supplert med hjemmeoppgaver og ekspertintervjuer
• Publisert i Scandinavian Journal of Disability Research, september 2025
• Finansiert av Norges forskningsråd (prosjekt 301666)
• Forskningsartikkelen på engelsk
Dette er en artikkel basert på en tekst skrevet av Marthe Hårvik Austgulen, Andreea Loana Alecu og Gun Roos til det trykte medlemsbladet "Impulser".