Inkludering i skolen: hva foresattes erfaringer forteller oss om ADHD og tilrettelegging

Debatten om inkludering i skolen dreier seg i stor grad om hvordan målet om en inkluderende skole skal omsettes i praksis. Politiske ambisjoner om at alle elever skal høre til i den ordinære skolen står sentralt i utdanningspolitikken. Samtidig viser foresattes erfaringer at mange barn ikke alltid får den støtten de trenger innenfor disse rammene. For mange foresatte er det avgjørende om barnet opplever faglig utvikling, sosial tilhørighet og tilstrekkelig støtte i hverdagen.

En studie publisert i april 2026 av Johansson mfl. undersøker foresattes erfaringer med skoletilbudet til barn med behov for tilrettelegging. Studien omfatter svar fra 1 309 foresatte i Norge, England, Tyskland og Australia, og analyserer hvordan ulike opplæringstilbud vurderes fra foresattes perspektiv.

Studien tar utgangspunkt i retten til inkluderende utdanning, slik den blant annet er formulert i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og bygger videre på en forståelse av inkludering som går utover fysisk plassering. Inkludering innebærer en form for utdanning der alle elever gis reelle muligheter til å delta i læringsfellesskapet, og der opplæringen rommer variasjon i elevenes måter å lære og delta på. Dette innebærer at undervisningen legger til rette for faglig, sosial og personlig utvikling, og at elevene opplever å være deltakere i et meningsfullt fellesskap.

Hva foresatte mener om skoletilbudet: funn fra studien

‍Studien undersøker foresattes vurderinger av skoletilbudet til barn med behov for tilrettelegging, både blant foresatte til barn i ordinær skole og i spesialskoler eller spesialklasser. Resultatene må forstås som uttrykk for foresattes opplevelser, og ikke som direkte mål på kvaliteten ved ulike opplæringsmodeller.

Funnene viser blant annet at:

• foresatte til barn i spesialskoler/spesialklasser i tre av de fire landene rapporterer høyere tilfredshet enn foresatte til barn i ordinær skole
• foresatte med barn i ordinær skole oftere oppgir at de vurderer å bytte skoletilbud
• omfanget av barnets tilretteleggingsbehov henger sammen med foresattes vurderinger; større tilretteleggingsbehov er forbundet med økt sannsynlighet for å ønske alternative løsninger

Slik vurderer norske foresatte skoletilbudet: funn fra Norge

‍Den norske skolen bygger på et prinsipp om en inkluderende fellesskole, der de fleste elever går i ordinær opplæring. Samtidig finnes det spesialskoler, spesialklasser og alternative opplæringstilbud, og beslutninger om skoletilbud tas i samarbeid mellom foresatte og kommunen.

De norske resultatene viser et lignende mønster som i de øvrige landene. Foresatte til barn i spesialskoler/spesialklasser rapporterer høyere tilfredshet enn foresatte til barn i ordinær skole. I tillegg er foresatte med barn i ordinær skole mer tilbøyelige til å vurdere å bytte skoletilbud.

Analysene viser også at barnets tilretteleggingsbehov har betydning. Foresatte til barn med mer omfattende behov oppgir oftere at de vurderer å bytte skole, særlig innenfor den ordinære skolen.

Samtidig er det viktig å understreke at disse funnene ikke gir grunnlag for å trekke slutninger om kvaliteten på ulike opplæringstilbud. Studien måler foresattes vurderinger og preferanser, og skoleplassering må forstås som et uttrykk for hvordan støtte er organisert og oppleves, heller enn som et mål på kvalitet i seg selv. Forfatterne argumenterer derfor ikke for én bestemt opplæringsform, men søker å belyse hvordan ulike tilbud vurderes av foresatte.

Hvorfor varierer foresattes tilfredshet? Indikasjoner, ikke fasitsvar

‍Studien viser forskjeller i hvordan foresatte vurderer skoletilbudet, særlig når det gjelder tilfredshet og ønsker om skolebytte. Samtidig gir den ikke svar på hva som ligger bak disse forskjellene. Dette er spørsmål som må undersøkes nærmere i videre forskning.

Tidligere forskning peker på flere mulige forklaringer, blant annet betydningen av tilrettelegging, tilgang på spesialisert kompetanse og rammefaktorer som gruppestørrelse. Variasjon i slike forhold kan påvirke hvordan foresatte opplever kvaliteten på tilbudet. Samtidig kan forskjellene i tilfredshet forstås som en indikasjon på at den ordinære skolen i varierende grad lykkes med å møte behovene til elever som trenger mer omfattende støtte.

Funnene kan også ses i lys av hvilke alternativer foresatte opplever som reelt tilgjengelige. Selv om samarbeid mellom skole og hjem er forankret i lovverket i Norge, er det ikke nødvendigvis samsvar mellom formell medvirkning og reell innflytelse på valg av opplæringstilbud. Når alternative opplæringstilbud som spesialskoler og spesialklasser er relativt få, kan foreldres vurderinger og preferanser være påvirket av hvilke valg som oppleves som reelle.

Foresattes handlingsrom: hvor stor innflytelse har familiene egentlig?

‍Studien synliggjør betydningen av foresattes perspektiver i vurderingen av skoletilbudet. Foresatte sitter ofte med inngående kunnskap om barnets erfaringer, og hva som bidrar til at det fungerer godt i skolehverdagen. Foresattes vurderinger utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for å forstå hvordan opplæringen fungerer i praksis.

Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen er foresattes handlingsrom, det vil si i hvilken grad foresatte opplever å ha reell innflytelse på valg og utforming av barnets opplæringstilbud. Handlingsrom handler ikke bare om formelle rettigheter, men også om hvorvidt de tilgjengelige valgene oppleves som reelle.

Foresattes vurderinger kan dermed også ses i sammenheng med deres erfaringer med medvirkning og innflytelse.

Hva kan skolen lære av foresattes erfaringer?

‍Funnene gir ikke grunnlag for å sette ulike skoletilbud opp mot hverandre, men peker på behovet for mer kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til at opplæringstilbud oppleves som gode.

Et mulig spor er å undersøke hvordan erfaringer fra ulike typer tilbud kan bidra til utvikling av praksis på tvers av kontekster, for eksempel når det gjelder organisering av støtte og tilrettelegging av læringsmiljøet.

Veien videre for en mer inkluderende skole

‍‍Inkludering er ikke et mål vi allerede har nådd, men en kontinuerlig prosess som krever at vi stadig utvikler og justerer dagens utdanningssystem. Skal ambisjonene i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) realiseres i praksis, må erfaringene til familiene som møter skolen i hverdagen tillegges større vekt.

Dette innebærer også å styrke foresattes reelle handlingsrom. Det er ikke tilstrekkelig med formell medvirkning dersom valgene som finnes oppleves som begrensede. Spørsmålet om inkludering handler derfor ikke bare om hvor barnet er, men om kvaliteten på opplæringen og muligheten for meningsfull deltakelse, utvikling og tilhørighet.

Videre peker dette mot behovet for å utvikle praksis gjennom samarbeid og kunnskapsutveksling på tvers av ulike opplæringstilbud. Erfaringer fra både ordinære opplæringstilbud og spesialskoler/spesialklasser, kan gi viktige bidrag til hvordan støtte organiseres og gjennomføres.

Når foresattes innsikt anerkjennes som en del av kunnskapsgrunnlaget, kan det gi et bedre utgangspunkt for å utvikle løsninger som i større grad legger til rette for elevenes deltakelse, utvikling og tilhørighet.

Denne artikkelen ble først trykket i ADHD Norges medlemsblad "Impulser", og er skrevet av PHD-kandidat Veslemøy Maria Fossum Johansson ved Høgskolen i Østfold
og PHD-kandidat Marte Karoline Herrebrøden ved Høgskolen i Østfold.

‍