Stengingen av skoler, barnehager og arbeidsplasser – hvordan har det påvirket oss?

Sist oppdatert
01
.
10
.
2020

I perioden hvor skoler og barnehager var stengt og mange arbeidsplasser permitterte ansatte eller gikk over til hjemmekontor, gjennomførte Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt Norge (Vårres) en undersøkelse blant foreldre og foresatte (foresatte) til barn med bl.a. ADHD. Her er noe av det vi fant.

1186 foresatte fra hele landet svarte på undersøkelsen og har bidratt med verdifull informasjon. Denne informasjonen har blitt videreformidlet til undervisningssektor og hjelpeapparat.

Mange rapporterte at skolene stort sett var flinke til å sørge for utstyr og hjelpemidler slik at barna skulle kunne gjennomføre hjemmeskole. Men faglig oppfølging kan det se ut som om skolene mente de hadde gitt gjennom utstyr og hjelpemidler. Mange foresatte meldte om at tiltak som var godt innarbeidet nå falt helt bort, og barna måtte følge klassens opplegg. Det var stor bekymring for om, eller når, tiltakene ville komme på plass igjen og hvordan bortfallet av tiltak i perioden vill påvirke det psykososiale miljøet. Flere beskriver lettelse over å slippe mobbingen som foregikk før stengingen, samtidig som de gruet seg for at den skulle ta seg opp igjen når barna var tilbake på skolen.

Mange foresatte måtte være hjemme for å hjelpe barnet med hjemmeskole. 81 % svarte at de ikke har fått veiledning for å hjelpe barnet med skolearbeidet, til tross for at en del har etterspurt det. Samtidig svarer flere at de har fått bedre og mer omfattende veiledning enn før.

Mange av de foresatte har hatt hjemmekontor i perioden. Av disse rapporterte 15 % at de har tapt arbeidsinntekt som følge av pandemien. Selv om vi ikke vet hvor omfattende bortfallet av inntekt er, kan vi anta at det for mange vil ha konsekvenser på kort sikt. Hvis bortfallet av inntekt skyldes varig endring i arbeidssituasjon, kan det medføre konsekvenser for økonomi og familiesituasjon på lengre sikt. Vi vet at det i målgruppen er mange familier med sårbar økonomi i utgangspunktet. Å være pårørende til barn i målgruppen er utfordrende og ofte strever foresatte med de samme vanskene som barna. Familiene vil derfor ofte være blant de som er mest utsatt for konsekvensene i et ustabilt arbeidsmarked. Hele 25 % av respondentene svarer at de er bekymret for økonomien. Sammenholdt med at 15 % har svart at de har hatt tapt arbeidsfortjeneste, kan dette bety at det er flere som frykter for sine arbeidsplasser som en konsekvens av pandemien.

Ut ifra vår kunnskap om målgruppen er det mange som sliter med ulike former og grader av angst. Det er derfor bekymringsfullt at foresatte rapporterer at til sammen 45 % av barna har blitt engstelige eller litt engstelige. En så stor forverring på et vesentlig helsepunkt er noe en bør merke seg. Det viser at store endringer i livet til barn kan få konsekvenser for barnets psykiske helse. Mange har svart at de er oppmerksomme på utfordringen og har fått hjelp til å ta fatt i den, men det er også mange som ikke har fått hjelp.

56 % rapporterer at nedstengningen har ført til økning eller litt økning i konflikter hjemme. Det er kun 8 % som beskriver at de har fått hjelp for dette og det kommer ikke klart frem hvem som har etterspurt hjelp. Mange av de som rapporterer om økt konfliktnivå i noen sammenhenger, rapporterer samtidig at det er mindre stress og bedre sosial fungering p.g.a. roligere start på dagen, tilpassing av arbeidsøkter og manglende fritidsaktivitet på ettermiddagen. Det er også mange som rapporterer om mindre konflikter og mer avslappet stemning.

31% av respondentene oppgir at de har støttekontakt og / eller avlastning. Dette er i utgangspunktet en høy andel og kan bety at de som har svart på undersøkelsen tilhører den gruppen som har størst utfordringer. På neste spørsmål spør vi om hvordan de som til vanlig

har støttekontakt og / eller avlastning opplever at det er løst under korona pandemien. Svarene her er spriker. 72% svarer at de har fått fra litt hjelp til økt hjelp i forhold til normal situasjonen. 28% beskriver til dels drastiske endringer eller totalt bortfall av ordningene. Vi ser av stikkprøver at det er store forskjeller ut ifra hvor i landet de bor.

Mange beskriver mindre stress, mer tid sammen og at det har vært verdifullt. De slipper å stresse mellom aktiviteter, lekser og alt barnas fritidsaktiviteter.

Svært mange meldte at BUP stengte helt ned og at all hjelp for foreldre og barnet falt bort. Dette er bekymringsfullt. Mange av barna hadde ansvarsgrupper eller lignende før pandemien og dette falt mer eller mindre bort for de fleste. All diagnoserettede psykoedukasjonskurs / informasjonskurs for foresatte ble avlyst og er ved mange helseforetak lagt på is ut året.

Vårres vil følge opp undersøkelsen og benytte funnene i vårt arbeid, og vi håper at organisasjonene, undervisningssektoren og hjelpeapparatet vil kunne nyttiggjøre seg noe av den informasjonen undersøkelsen har gitt.

Vi vil også benytte anledningen til å takke ADHD Norge for velvillig bistand til å nå ut med spørreundersøkelsen.

Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt Norge

Arthur Mandahl og Hege Hafstad

Bilde kreditering:
Philipp Lublasser @ Unsplash

Andre leste disse artiklene også

Tilbake til oversikten