Utredning av ADHD hos voksne

Sist oppdatert
08
.
01
.
2016
Kategori

Hvordan utredes og behandles ADHD hos voksne? Siden ADHD er arvelig, er det mange voksne som kjenner seg igjen i ADHD-symptomene hos barna sine. Mange ønsker å finne ut om de selv har diagnosen når barna får den. Noen oppdager ikke at de har ADHD før de får hjelp til andre problemer, for eksempel angst eller depresjoner.

Er du over 18 år og lurer på om du har en ADHD-diagnose, må du ta kontakt med fastlegen din og be om en henvisning til spesialisthelsetjenesten (DPS). Før timen hos fastlegen kan det være lurt å skrive ned hva som er utfordrende for deg i hverdagen og hva som skyldes at du mistenker diagnosen. På den måten er det lettere å huske alt du skal si.

Tester og samtaler

Det er ikke en spesiell undersøkelse eller test som kan avdekke om man har ADHD. Det er kyndige fagfolk som har formell og reell kompetanse på området som utreder deg for ADHD, dette er ofte en psykolog eller psykiater.

Ofte fyller man ut et selvrapporteringsskjema, dette er et spørreskjema som kan brukes for å hjelpe deg til å kjenne igjen tegn eller symptomer på om du har ADHD. Det vanligste selvrapporteringsskjemaet som brukes i dag er Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS). Deretter vil ofte fagpersonen foreta utredningssamtaler. Kliniske tester kan også utføres.

Bakgrunnsinformasjon

Diagnosen er resultat av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper betydelige problemer for personens evne til å fungere i dagliglivet, både på skolen, hjemme eller på arbeid. Vanskene må ha startet før fylte 12 år, og de må ha vart i minst seks måneder. Diagnosen stilles av psykologspesialister og leger med spesialitet innenfor psykiatri, pediatri eller nevrologi. Det er vanlig at også andre faggrupper er involvert i diagnostisering og utredning.

Fagpersonen som utreder deg, må kjenne din helsemessige utvikling, familiebakgrunn, eventuelle ADHD-symptomer i nåtid, fortid, skolebakgrunn, yrkeskarriere, hvordan du fungerer i sosiale sammenhenger og funksjonsnedsettelser i hverdagen. Det kan være nyttig å innhente tilleggsinformasjon fra pårørende, arbeidskollegaer og andre aktuelle personer som for eksempel lærer eller PP-tjenesten.

Når diagnosen er satt, kan man begynne med behandling som er tilpasset den enkeltes behov. Helsedirektoratet anbefaler at det settes opp en behandlingsplan.

En behandlingsplan kan for eksempel være:

  • Kontakt med kompetent medisinsk fagpersonale, for eksempel lege og psykolog
  • Informasjon og opplæring om ADHD
  • Medisinering
  • Lære å mestre vanskelig atferd
  • Få rådgivning
  • Delta i støttegrupper
  • Yrkesveiledning

En god mestring av ADHD-diagnosen og utfordringene man kan ha i hverdagen starter med informasjon, kunnskap og orientering. Jo mer du vet selv, desto bedre er det. Noen voksne har behov for hjelp i forbindelse med utdannelse, arbeidsliv eller til å komme seg ut i arbeid. Her kan det være aktuelt med tiltak gjennom Voksenopplæringen, NAV eller andre.‍

Ifølge Norsk Helseinformatikk kan voksne som ikke fikk ADHD-diagnosen som barn, utvikle mer åpenbare symptomer senere i livet.

Nasjonal faglig retningslinje beskriver hvordan utredning og diagnostiering av ADHD skal skje, les mer på helsedirektoratets sider

Bilde kreditering:

Andre leste disse artiklene også

No items found.
Tilbake til oversikten