ADHD, rus og psykose

I mars publiserte Gunn-Vivian Eide, sammen med flere medforfattere, et debattinnlegg i Tidsskrift for den norske legeforening om ADHD, rus og psykoselidelser. Hovedbudskapet er at flere pasienter bør få en reell vurdering av ADHD-utredning og behandling, også når rus og/eller psykose er en del av bildet.

– Det viktigste vi ønsket å oppnå, er at flere pasienter med ADHD og ruslidelse, og flere pasienter med ADHD og psykoselidelse, skal få utredning og en vurdering av mulighet for medikamentell behandling. Og kanskje særlig de som har alle
tre, sier Gunn-Vivian, som er overlege ved Rus- og avhengighetsklinikken i Helse Bergen.

Gruppen er sårbar og sammensatt. Mange har flere diagnoser samtidig, og nettopp det kan gjøre det vanskeligere å få riktig hjelp. ADHD havner ofte i skyggen av de mer alvorlige og synlige tilstandene.

– Det er selvsagt viktig å ha fokus på den mest alvorlige diagnosen, men da er det noen ganger lett å glemme tilleggsdiagnoser, sier hun.

Frykten kan være for stor

I dag vil mange leger være svært tilbakeholdne med å gi ADHD-medisiner til personer som har eller har hatt psykose. Overlegen forstår hvorfor, men mener frykten noen ganger blir for dominerende.

– Alle sentralstimulerende ADHD-medisiner har psykose som enten forsiktighetsregel eller kontraindikasjon. Da er det ikke så rart at mange leger blir tilbakeholdne. Samtidig er det gjort mange svært interessante studier der det blant annet fremkommer at psykose som bivirkning ikke er hovedregelen. Så én av tingene vi ønsker å sette fokus på, er at frykten muligens er litt overdrevet, sier hun og legger til:

– Det betyr ikke at man skal starte behandling uten grundige vurderinger. Psykoselidelsen må være godt behandlet først. Det kan være ganske farlig å gi ADHD-medisin til en pasient med ubehandlet psykose. For mange vil psykosen da bli verre.

Gunn-Vivian trekker frem erfaringene fra ROP-posten på Dr. Martens, en rus- og psykiatrisengepost i Bergen, der hun i 2023 jobbet med pasienter med alvorlige og sammensatte rus- og psykiske lidelser. Av 16 pasienter som fikk langtidsbehandling der, hadde sju ADHD i tillegg til ulike psykoselidelser. Seks av dem fikk ADHD-medisin under oppholdet, den syvende har fått det i ettertid.

– Ingen av dem ble psykotiske av ADHD-medisin. Vi trappet opp forsiktig og fulgte tett med, og akkurat disse pasientene tålte medisinen godt, sier hun.

Hun forteller at flere også hadde svært god effekt av behandlingen, blant annet i form av bedre konsentrasjonsevne, mindre uro, mer stabilitet og bedre rusmestring.

Mener dagens praksis er for rigid

Når det gjelder ADHD og rus, reagerer overlegen særlig på hvor streng dagens praksis ofte er mange steder. I den nasjonale retningslinjen for ADHD står det at pasienten skal være rusfri i minst tre måneder før oppstart av sentralstimulerende legemidler. Det mener hun kan bli en barriere som hindrer mange i å få hjelp.

– For veldig mange pasienter oppleves det å være rusfri i tre måneder som ganske uoppnåelig. Mange prøver, men ikke alle får det til, sier hun.

Ved Rus- og avhengighetsklinikken i Helse Bergen har de derfor laget sin egen veileder, der kravene er mindre rigide. Der er hovedregelen seks ukers rusfrihet ved poliklinisk oppstart, og i noen tilfeller kan man gå ned mot fire uker. Utredning kan også starte selv om pasienten er i aktiv rus, men da må usikkerheten beskrives tydelig i vurderingen.

– Vi mener vår veileder er mye bedre enn den nasjonale retningslinjen når det gjelder rus og ADHD, sier Gunn-Vivian.

Det handler ikke om å være ukritisk, men blant annet om å gjøre individuelle vurderinger av hva som er forsvarlig behandling.

– Det er stor forskjell på hvordan vi i Rus- og avhengighetsklinikken forholder oss til en 18-åring som prøver å fullføre videregående og for eksempel har en liten sprekk på cannabis i helgen, og en voksen pasient som jevnlig blander amfetamin, kokain, alkohol og ADHD-medisin, sier hun.

Ser hele pasienten

ADHD-medisin løser ikke alt alene. Mange av pasientene har flere samtidige vansker, som traumer, angst, depresjon eller andre psykiske lidelser. Derfor må utredningen være bred.

– For å hjelpe dem må vi forstå helheten. Det er egentlig ikke noe som heter en ren ADHD-utredning. Det er en bred utredning av psykisk helse, sier hun.

Hun trekker også frem betydningen av somatisk kartlegging, både for å forstå symptomene bedre og for å ivareta pasientsikkerheten. Samtidig mener hun at riktig ADHD-behandling kan bli en viktig del av det som gjør at noen klarer å stabilisere livet sitt.

– For mange kan ADHD-medisin være en gulrot som gjør at de kommer seg ut av rusen, men det handler også om å forstå seg selv bedre og få hjelp til helheten, sier hun.

Tidligere hjelp kan gi store ringvirkninger, både for den enkelte, for pårørende og for samfunnet.

– Dette handler om overlevelse, stabilitet, boevne, mulighet til å komme i jobb og forholdet til pårørende. Det kan ha svært positive ringvirkninger, sier hun.

En viktig motivasjon for henne for å skrive debattinnlegget var å nå frem både til fastleger og leger i psykisk helsevern og rusfeltet. Samtidig håper hun også at personer med ADHD og deres pårørende kan få mer kunnskap om at det finnes fagmiljøer som vurderer disse spørsmålene annerledes enn det mange møter i dag.

– Det er for viktig til at vi ikke kan åpne opp litt, sier hun.

Innlegget, der Gunn-Vivian er førsteforfatter, er skrevet sammen med Fatemeh Chalabianloo, Anne Halmøy, Erik Johnsen og Jørgen G. Bramness, og Gunn-Vivian trekker frem samarbeidet som viktig.

– Jeg er enormt takknemlig for medforfatterne mine, som har vært til uvurderlig hjelp og støtte. Det betyr mye at så dyktige fagfolk har bidratt, sier hun.

Artikkelen ble først publisert i medlemsmagasinet Impulser nr 2 2026

‍