Tilrettelegging i arbeidslivet

Det er stor variasjon mellom personer med ADHD i antall og type symptomer, hyppighet, intensitet og innvirkning på fungering i hverdagen. Noen trenger ikke tilrettelegging i det hele tatt, mens det for andre er helt avgjørende for at de skal kunne delta i arbeidslivet. Utfordringene og omfanget av hva som kan være problematisk, er også ulikt. Dette kan variere og utvikle seg gjennom livet. Det handler også om personlighet, eventuelle tilleggsvansker, match med arbeidsgiver og arbeidsoppgaver, samt hvilke eventuelle støttesystem man har i livet sitt.

ADHD Norge får flere henvendelser vedrørende dette med tilrettelegging iarbeidslivet. Det vi opplever at hovedproblemet til mange er, er å sette ord på det man sliter med, kjenne til hvilke rettigheter man har i hht tilrettelegging og hvordan man ber om dette. Vi opplever også at mange kvier seg for å be omhjelp, før det har gått for langt. Noen forteller at de bruker så mye krefter på å maskere utfordringene, at det også kan gå ut over fungering i både arbeidslivet og privat.

ADHD og reguleringsvansker

Reguleringsfunksjoner omtales ofte som hjernens «dirigent». De har ansvar for å organisere, samordne og styre andre funksjoner i hjernen. De er avgjørende for å regulere atferd, følelser, tanker og oppmerksomhet. De gjør det mulig å arbeide mot langsiktige mål, vurdere konsekvenser og utsette behov for umiddelbar belønning.

Når reguleringsfunksjonene fungerer mindre effektivt, kan det bli vanskelig å styre handlinger i tråd med det man ønsker eller vet er riktig. Mange med ADHD har slike vansker, men reguleringsvansker forekommer også hos personer uten ADHD. Vi erfarer likevel at personer med ADHD ofte strever med selvregulering, egenledelse og eksekutive funksjoner.

Mange med ADHD synes det kan være vanskelig å være ærlig om sine utfordringer. Ofte blir man også misforstått og sett på som «slurvete» eller «lat», mens det egentlig er ADHD-symptomer og eksekutive vansker som ligger til grunn. Mange unngår å fortelle at de har diagnosen i frykt for å bli forhåndsdømt, eller sett på som en byrde. Dersom man ikke er ærlig om utfordringene, blir det vanskelig for arbeidsgiver å tilrettelegge. ADHD Norge har i samarbeid med Ellevill produksjon laget en film som illustrerer dette.

Små tiltak, stor gevinst

ADHD Norge har laget en guide om ADHD og tilrettelegging i arbeidslivetsom heter «Små tiltak, stor gevinst». Guiden er utviklet i samarbeid med våre brukermedvirkere og ADHD Norges fagråd, og med prosjektmidler fra Stiftelsen DAM. Hensikten med guiden er å bidra med økt kunnskap om ADHD og reguleringsvansker, samt gi noen konkrete tips til tilretteleggingstiltak som kan være til hjelp i arbeidshverdagen.

ADHD og tilrettelegging

Når det gjelder tilrettelegging på arbeidsplassen, er dette noe alle arbeidstakere har krav på, ikke «bare» de som sliter med en funksjonsnedsettelse. Dette fremkommer av arbeidsmiljøloven § 4-1 og § 22 i likestillings- og diskrimineringsloven, samt FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), artikkel 27.

Arbeidsgivers plikt til å legge arbeidet til rette for arbeidstakerne er tredelt:

• Det handler om en generell tilretteleggingsplikt som gjelder alle arbeidstakerne

• En generell tilretteleggingsplikt for den enkelte arbeidstaker

• En særskilt tilretteleggingsplikt for de som har redusert arbeidsevne og står i fare for å bli sykemeldt.

Arbeidsmiljølovens formålsparagraf(AML § 1-1) har som hovedmål å sikre trygge ansettelsesforhold, likebehandling, og et helsefremmende, meningsfylt og fullt forsvarlig arbeidsmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skader, i tråd med samfunnsutviklingen, samt å fremme et inkluderende arbeidsliv tilpasset den enkeltes forutsetninger.

Hvor lenge skal man tilrettelegge?

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidet så langt det er mulig dersom en arbeidstaker har behov for det. Lovverket setter ingen fast tidsgrense for hvor lenge tilrettelegging skal vare. Tiltakene skal vurderes fortløpende og tilpasses både arbeidstakerens behov og virksomhetens muligheter. Mange med ADHD opplever likevel at tilrettelegging som blir gitt, ofte er i en avgrenset periode. Gjerne med en forventning om at de skal kunne fungere uten ekstra støtte, etter en gitt periode. For mange fører dette til ekstra skam, stress og frustrasjon, da symptomer på ADHD kan variere i intensitet og styrke gjennom livet.

Trygge relasjoner

Manglende mestring og lav selvtillit er beskrivende for mange med ADHD, selv om det ikke er noe i veien med hverken kompetansen eller intelligensen. Tydelig og respektfull kommunikasjon vil bidra til større grad av trygghet, og det muliggjør grensesetting og avklaring av behov. En bedriftskultur med uklare forventninger og rapporteringslinjer, mangel på tillit og raushet, ikke er en god grobunn for noen, med eller uten ADHD.  

Skal, skal ikke?

Det er ikke alltid nødvendig å dele diagnose, arbeidsgiver har ikke krav på å vite det, og mange arbeidstakere ønsker heller ikke det. Om man likevel tenker at man kommer til å trenge litt tilrettelegging, kan det være lurt å ha tenkt litt gjennom hvordan man kan etterspørre dette. Ofte kan det være tilstrekkelig å beskrive hva man trenger for å fungere best mulig i arbeidshverdagen.

Vi har samlet noen praktiske eksempler på hvordan man kan legge dette frem:

• «Jeg jobber best når jeg får tydelige prioriteringer og én kontaktperson.»

• «Jeg trenger av og til korte pauser for å holde fokus gjennom dagen.»

• «Jeg synes det er lettere å gjennomføre oppgavene mine og huske viktige beskjeder når de også gis skriftlig.»

• «Jeg fungerer best når jeg vet hva som forventes og hva som haster.»

• «Jeg trives sosialt, men kan ha behov for å trekke meg litt tilbake i løpet av dagen for å hente meg inn.»

• «Jeg blir lett forstyrret av støy, og støydempende headset og skillevegger hjelper meg med å holde fokus.»

Å sette ord på behov handler ikke om svakhet, men om å legge til rette for at man kan bruke ressursene sine over tid. Tydelighet forebygger misforståelser og gir arbeidsgiver bedre mulighet til å støtte den enkelte.

‍