Tilrettelegging i arbeidslivet med ADHD
ADHD Norge får flere henvendelser vedrørende dette med tilrettelegging i arbeidslivet for personer med ADHD. Det vi opplever at hovedproblemet til mange er å sette ord på det man sliter med, hvilke rettigheter man har mht tilrettelegging og hvordan man ber om dette. Vi opplever også at mange kvier seg for å be om hjelp, før det har gått for langt. Noen forteller at de bruker så mye krefter på å maskere utfordringene, at det også kan gå ut over fungering i både arbeidslivet og privat.
Flere arbeidstakere forteller at de erfarer økende ADHD symptomer i voksen alder. En del kvinner opplyser om dette i forbindelse med perimenopause/overgangsalder, andre peker på plutselige eller større livsendringer som samlivsbrudd, å bli foreldre, sorg, tap av sine nære, eller liknede.
Det er stor variasjon mellom personer med ADHD i antall og type symptomer, hyppighet, intensitet og innvirkning på fungering i hverdagen. Noen trenger ikke tilrettelegging i det hele tatt, mens det for andre er helt avgjørende for at de skal kunne delta i arbeidslivet. Utfordringene og omfanget av hva som kan være problematisk, er også ulikt. Dette kan variere og utvikle seg gjennom livet. Det handler også om personlighet, eventuelle tilleggsvansker, match med arbeidsgiver og arbeidsoppgaver, samt hvilke eventuelle støttesystem man har i livet sitt.
ADHD og reguleringsvansker
Vi erfarer likevel at personer med ADHD ofte strever med selvregulering, egenledelse og eksekutive funksjoner. Reguleringsfunksjoner er viktige for å kunne styre atferd, følelser, tanker og oppmerksomhet.
I skole- og arbeidssituasjoner kan oppmerksomhetsforstyrrelse gi problemer med å fullføre det man driver med. Det er lett å avspores og komme i tanker om andre ting som ikke er relevante og som forstyrrer. Helst skal alt gjøres «NÅ!», slik at man ikke glemmer det. Mange opplever det vanskelig å organisere sine gjøremål i rekkefølge og prioritere mellom ulike oppgaver. Det kan være vanskelig å komme i gang med noe, fordi det er så mye annet som fanger oppmerksomheten der og da. Det hele kan bli overveldende. For mange med ADHD er det vanskelig å slappe av. Flere beskriver det som om man konstant er drevet av en motor som aldri stopper.
Mer om reguleringsvansker kan du lese her
Mangel på kunnskap om hva ADHD egentlig er
Manglende kunnskap om ADHD kan skape unødvendige misforståelser og nederlag. Individuell avklaring, oppfølging og tilrettelegging kan bidra til å øke arbeidsevnen og muliggjøre arbeidsdeltakelse.
Mange med ADHD synes det kan være vanskelig å være ærlig om sine utfordringer. Ofte blir man også misforstått og sett på som «slurvete» eller «lat», mens det egentlig er ADHD symptomer og eksekutive vansker som ligger til grunn. Mange unngår å fortelle at de har diagnosen i frykt for å bli forhåndsdømt, eller sett på som en byrde.
Dersom man ikke er ærlig om utfordringene, blir det vanskelig forarbeidsgiver å tilrettelegge. Flere opplever at det ikke finnes tilgjengelig og oppdatert hjelp, før man står utenfor arbeidslivet. De etterlyser raskere mulighet for helsehjelp og tilrettelegging, før tilknytningen til arbeidslivet blir svak eller forsvinner.
ADHD og tilrettelegging
Alle arbeidstakere har krav på nødvendig tilrettelegging. Dette fremkommer av arbeidsmiljøloven § 4-1 og § 22 i likestillings- og diskrimineringsloven. Tilretteleggingen må likevel ikke innebære en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver.
Lovverket presiserer et tredelt ansvar mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og det offentlige. Mange arbeidstakere med ADHD opplever likevel at ansvaret for tilretteleggingen blir overlatt til dem. noe somkan være både belastende og ekskluderende.
Manglende individuell tilrettelegging kan være diskriminering. Det er derfor viktig at arbeidsgivere ser at små tiltak ofte er nok – og at tilrettelegging ikke nødvendigvis er kostbart. Eksempler på enkle tiltak:
- Skjerming mot avbrytelser (notifikasjoner, støy, lys)
- Skriftlige beskjeder og tydelige prioriteringer
- Variasjon i arbeidsstilling
- Oppfølging av en dedikert kollega eller leder som kan bistå med struktur, pauser, prioritering og tydelighet
- Hjelpemidler som strukturverktøy, kalenderfunksjoner, påminnelser og planleggingsverktøy
Slike tiltak bør gis med respekt og ikke knyttes til prestasjonspress.
Trygge relasjoner
Manglende mestring og lav selvtillit er beskrivende for mange med ADHD, selv om det ikke er noe i veien med hverken kompetansen eller intelligensen. Tydelig og respektfull kommunikasjon vil bidra til større grad av trygghet, og det muliggjør grensesetting og avklaring av behov. En bedriftskultur med uklare forventninger og rapporteringslinjer, mangel på tillit og raushet, ikke er en god grobunn for noen, med eller uten ADHD.
Nav og ADHD: rettigheter og bistand
Nav skal gi hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på å integrere personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv. Hensiktsmessig bistand fra Nav innebærer at Nav vurderer, og tilbyr tiltak som er best egnet for å hjelpe en person tilbake i arbeid eller å beholde jobben. Dette kan inkludere alt fra arbeidsrettede tiltak og rådgivning, til tilrettelegging på arbeidsplassen og bruk av hjelpemidler. Hensikten er å finne løsninger som er tilpasset den enkeltes behov og situasjon, slik at vedkommende kan oppnå eller opprettholde en inntektsgivende jobb.
I Nav-loven § 14a heter det at «alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov foren mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering».
Brukeren skal få en skriftlig vurdering av a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c)behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell forbrukeren. Dersom man som følge av nedsatt funksjonsevne trenger bistand til å få eller beholde en jobb, har Nav en rekke ulike arbeidsrettede tiltak. Nav vil i første rekke gjøre en grundig vurdering av mulighetene på arbeidsmarkedet gjennom en arbeidsevnevurdering dersom det er behov for det. Dette kan være aktuelt dersom man har vært lenge utenfor arbeidslivet, trenger hjelp for å komme seg inn i arbeidslivet og dersom man eksempelvis søker om Arbeidsavklaringspenger, Arbeidsrettet rehabilitering eller Kvalifiseringsprogrammet. Dette vil igjen kunne resultere i at man i felleskap utarbeider en aktivitetsplan med aktuelle aktiviteter for å komme i arbeid, for eksempel:
· Arbeidspraksis
· Behandling/rehabilitering
· Kurs/utdanning
· Tilrettelegging av arbeidsplass
· Sosial trening og mestring
Det er viktig å presisere at ADHD diagnosen i seg selv ikke automatisk fører til tiltak og rettigheter. Det er derfor viktig å beskrive utfordringene man har og hvordan symptomer i hverdagen kan påvirke arbeidsprestasjonen.
Bedriftshelsetjenesten
Bedriftshelsetjenesten (BHT) kan også være en viktig ressurs i arbeidet med tilrettelegging for ansatte med ADHD. I virksomheter som er tilknyttet BHT, kan tjenesten bistå både arbeidsgiver og arbeidstaker med å vurdere arbeidsplassen og identifisere tiltak som støtter den enkeltes behov. En arbeidsplassvurdering handler om å se på hvordan selve arbeidsmiljøet kan tilpasses personen – ikke omvendt – og kan gi nyttige anbefalinger om både fysiske og organisatoriske løsninger. BHT har en rådgivende rolle i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, inkludert kartlegging av risikoforhold, forslag til tiltak, opplæring og oppfølging. Siden BHT er en fagressurs godkjent av Arbeidstilsynet, kan de bidra til at arbeidsgiver oppfyller sitt ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og sikre at tilretteleggingen blir målrettet, kunnskapsbasert og i tråd med reelle behov på arbeidsplassen. Les mer her: Dette skal bedriftshelsetjenesten hjelpe arbeidsgiver med
Noen tips til arbeidsgivere som har ansatte med ADHD
Personer med ADHD har mange verdifulle ressurser. De er ofte kreative, tenker utenfor boksen, har stor energi og dypkunnskap om temaer de brenner for. For atarbeidsplassen skal få nytte av dette, kan det være viktig å bidra litt istrukturen rundt dem. Her har vi hentet frem noen råd fra boka «I arbeid med ADHD»
• Vektlegg ressursene og motivasjonen – la den ansatte gjøre mer av det vedkommende er god til og interesserer seg for
• Anerkjennende oppfølging – konstruktive og tydelige tilbakemeldinger
• Hjelp til å komme i gang og strukturere – hjelp til prioritering og en realistisk plan for dagen eller uken er uvurderlig.
• En oppgave eller prosjekt om gangen
• Hjelp til å avslutte – i et prosjektteam vil personer med ADHD kunne være bedre i idéfasen enn i avslutningsfasen.
• Mentor/dedikert kollega/leder som bistår med planlegging av dagen/uken, hjelp til å sette opp arbeidsoppgaver, hjelp til å prioritere og evaluere oppgavene
• Unngå åpent kontorlandskap om mulig, eller tilpass med støydempende vegger, headset og filterbriller.
ADHD Norge har laget en animasjonsfilm om tilrettelegging i arbeidslivet som du kan se her:
